Etter at maksprisen på kulturskolene falt bort i 2004, har det vært ei kraftig økning i skolepengene.
Nå er det kommunene selv som bestemmer hvor mye det skal koste å gå på kulturskole.
Det har resultert i at over halvparten av kulturskolene i Norge koster mer enn den tidligere maksprisen på 1.600 kroner. Den dyreste kulturskolen i Norge koster nå 4.200 kroner i året.
- Kan miste talenter
Fylkesleder Arne Kristian Torbergsen i Norsk Kulturskoleråd, frykter et klasseskille.
- Denne prisøkningen gir ugunstige utslag for de som har dårlig råd og familier med flere barn. I verste fall kan det resultere i at barn med talent og ikke minst lyst, faller ut hvis egenandelen blir for høy, sier Torbergsen.
Han sier styret i Nordland Kulturskoleråd har hørt om elever som måtte slutte, fordi foreldrene ikke så seg råd til å betale de økte skolepengene.
Verstingen Narvik
Å lære å spille kornett og tuba ved Norges eldste kulturskole, Narvik, er dyrere enn ellers i Nordland. Her koster en skoleplass 2.200 kroner i året. I tillegg kommer utgifter til instrument og noter. Årsaken til at prisen har gått opp er dårlig kommuneøkonomi, sier administrasjonssjef Trond Lorang Hermansen i Narvik kommune.
- Alternativet er å redusere dagens tilbud, noe som ikke var ønskelig i årets budsjettvedtak, sier Hermansen.
Ingen endring
Kommunene er lovpålagt å tilby kulturskole. Og i Soria Moria erklæringen står det at alle barn skal ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris. Men Kunnskapsdepartementet har foreløpig ingen planer om å gå tilbake til ordningen med makspris.
De øremerkedemidlene til kulturskolene falt bort i 2004.
