Hopp til innhold

Mener utegris kan redde norsk landbruk i fremtiden

Dyrevernalliansen tror satsing på dyrevelferd vil bli viktig for norsk landbruk i fremtiden. Det mener de kan redde både dyrene og bøndene.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.

KAN REDDES: Tine og Sindre måtte slakte flere hundre griser. De tjente ingenting. Dyrevernalliansen mener grisene kan reddes med satsing på dyrevelferd.

Foto: Privat

Tidligere denne uken skrev NRK saken om bøndene Tine og Sindre som har måttet slakte nesten alle sine griser.

Årsaken er at kraftfôrprisene har steget til himmels.

Bøndene krever rekordhøye 11,5 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør for å kompensere for de høye tapene.

Løsningen for det unge bondeparet i Hemnes kommune i Nordland ble å satse på 100 griser som de skal la gå ute.

– Vi går ned på kvart konsesjon. Men vi håper dette skal gjøre at vi kan fortsette å drive landbruk, sier bonde Sindre Sjøvoll.

Dyrevernalliansen mener at satsing på utegris som et dyrevernstiltak, burde hatt sitt eget tilskudd.

– Det kan bidra til det grønne skiftet og ruste norsk matproduksjon for fremtiden, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen

Mener dyrevernstilskudd kan redde bonden

Kleveland mener nemlig det er ett viktig punkt som kunne reddet Tine og Sindre sin gård.

Det har hittil ikke blitt fremmet av verken Bondelaget eller regjeringen:

Et tilskudd til bønder som driver med fokus på bedre dyrevelferd.

Vi mener at et dyrevelferdstilskudd bør innrettes slik at det bidrar til å heve dyrevelferden for flest mulig dyr, og at midlene bør målrettes mot produksjonene der dyrevelferdsproblemene er størst, sier Kleveland.

Flere har tidligere pekt på at det er store utfordringer i dyrevern hos nettopp gris:

Hva slags liv har grisen hatt før den havner på middagsbordet ditt? I fem år har Norun undersøkt norsk svineproduksjon med skjult kamera. Nå viser vi hva hun fant. Norsk dokumentar.

Hva slags liv har grisen hatt før den havner på middagsbordet ditt? I fem år har Norun undersøkt norsk svineproduksjon med skjult kamera. Nå viser vi hva hun fant. Norsk dokumentar.

Gjennom et målretta tilskudd mener Dyrevernalliansen at bønder som tilbyr dyrene bedre forhold, kan få støtte til investeringer. Eventuelt også et årlig tilskudd.

Avlsorganisasjonen til svinebøndene, Norsvin, anslår at det vil være behov for reinvestering eller ombygging av rundt 70 prosent av landets svinefjøs i årene som kommer.

Det vil altså være behov for store investeringer hos svinebøndene fremover.

Live Kleveland i Dyrevernalliasnen meiner at dyrepolitiet i Vest politidistrikt ikkje brukar nok pengar på å jobbe mot dyrekriminalitet.

Live Kleveland er jurist og kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen og mener et dyrevelferdstilskudd også kan bidra til det grønne skiftet, i tillegg til å ruste norsk matproduksjon for fremtiden.

Foto: Iselin Linstad Hauge / Dyrevernalliansen

Derfor mener Kleveland og Dyrevernalliansen at det ikke bare er støtte til kraftfôr som er viktig, men omlegging av driftsmåter.

Gårdsbruk som Tine og Sindre sitt er her et ypperlig eksempel på fremtidsrettet landbruk. De har gris på utearealer, noe som er veldig positivt for grisens mulighet til å utøve normal adferd.

I tillegg blir investeringene til bygningsmassen til denne typen gårdsbruk lavere.

Mener du bedre dyrevelferd er viktig for landbruket?

Kunne vært redningen

For bøndene Sindre og Tine Sjøvoll i Hemnes ville et slikt tilskudd på kort sikt betydd at de fikk kompensert kostnadene deres i dag med å ha grisen ute.

– På lengre sikt ville det kanskje blitt mulig å øke produksjonen, uten at man drukner i gjeld eller må fire på dyrevelferden, sier de til NRK.

Det finnes per i dag ingen økonomiske intensiver fra myndighetenes side for å åpne fjøsdøra og slippe grisen ut, påpeker bøndene.

Det er ingen pristilskudd, velferdstilskudd eller beitetilskudd for gris.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.
Å drive med utegris lønner seg dermed ikke kontra innegris.
Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.
Men bøndene i Hemnes ser på dyrene hvor bra de har det og at de får utløp for sin artstypiske atferd.
Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.
– Vi vil at dyrene skal ha det beste livet vi kan tilby dem mens de er hos oss.

Eventuell ekstra inntekt må hentes i markedet, og det er lettere sagt enn gjort.

Bøndene på Hemnes har lyktes med det på grunn av hardt arbeid og flaks. Det mener de ikke er godt nok.

– Bønder som ønsker å drive som oss, kan ikke alle basere seg på flaks. Vi trenger økonomiske rammer som gir mulighet for investeringer og langsiktige perspektiver i drifta.

Derfor ønsker de seg et ordinært beitetilskudd for å ha gris på innmark eller utmark. Dette finnes for andre dyreslag, som sau, geit og ku.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.
–​​​​​​​ Vi støtter initiativet til dyrevernalliansen om å premiere lavere intensitet, mer naturlig atferd og bedre økonomi i næringa.

Likevel mener de tydelige krav på hva «bedre dyrevelferd» er og hvordan man måler det, er nødvendig.

– Kravene for «bedre dyrevelferd» bør være høye, men likevel ukompliserte. Det må være gjennomførbart, sier Tine Sjøvoll.

Les også: Vil ha eget beredskapstillegg for bønder i Nord-Norge: – Maten er viktig for totalforsvaret

Frank Valø
Frank Valø

Bondelaget: God dyrevelferd skal lønne seg

Bondeorganisasjonene la frem sitt krav til jordbruksforhandlingene torsdag.

De foreslår et flatt «dyrevelferdstilskudd» på 5.000 kr for alle produsenter som er med i et såkalt «dyrevelferdsprogram».

– Nå kjenner ikke jeg detaljene i saken til Tine og Sindre, men det er alvor når vi får signaler om at bøndene ikke tjener penger på det de produserer. De er ikke alene om å ha en presset økonomi.

Det sier Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag, og presiserer at de kjenner på alvoret landbruket står i nå.

Bodhild Fjelltveit, andre nestleder i Norges Bondelag

– Det er behov for en snuoperasjon i norsk landbruk slik at bonden får en inntekt å leve av. Det kommer tydelig fram i kravet jordbruket har levert i dag, sier Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag

Foto: Karl Erik Berge

– Vi er tydelig på at det skal lønne seg å drive med god dyrevelferd. Som et ledd i det, har vi foreslått et eget dyrevelferdstilskudd i kravet i jordbruksforhandlingene. Det skal gå til bønder som har gjennomført dyrevelferdsprogram godkjent av Mattilsynet.

Les også: Sp-ordfører: – Tilliten sprekker totalt om vi ikke leverer

Ordførar Stein Aam i Ørsta er letta dersom det viser seg at det no er den sakna polske kvinna Maja Herner som er funne
Ordførar Stein Aam i Ørsta er letta dersom det viser seg at det no er den sakna polske kvinna Maja Herner som er funne

Dyrevernalliansen: – Grønnvasking

Norsvin synes det er gledelig at bondeorganisasjonene har foreslått et dyrevelferdtilskudd i årets krav til jordbruksforhandlingene.

Det mener de kan kompensere noen av utgiftene bøndene har knyttet til dyrevelferdsprogram som er et krav i svineproduksjon.

– Dyrevelferdsprogrammene vil heve dyrevelferden for alle dyr i alle besetninger, ikke bare heve velferden for et utvalg besetninger eller noen dyr, sier organisasjonssjef Gyda Gaarder Tøraasen.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen mistenker på sin side at dyrevelferdsprogrammene likevel handler om grønnvasking.

De bøndene som oppfyller de ekstra kravene får noen fordeler som slett ikke alltid gagner dyrevelferden.

Hun trekker frem kylling som et eksempel:

Kyllingproduksjon
Hvis en kyllingbonde er med i dyrevelferdsprogrammet kan hun ha flere kyllinger per kvadratmeter.
Kyllingproduksjon
Det gir dyra dårligere plass, samtidig som bonden tjener mer penger, ifølge Kleveland.

Skal et dyrevelferdstilskudd ha reell effekt, må tilskuddet knyttes til konkrete og enkle dyrevelferdsforbedringer nettopp slik som Sindre og Tine Sjøvoll påpeker, sier Kleveland.

Les også: Mener import av potet ødelegger for norske bønder og andre land som trenger mat

Amandine-poteter hos Coop
Amandine-poteter hos Coop