– Vi har i to tiår snakket om mulighetene i nord. Nå skjer det.
Det sier Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør for NHO i Nordland.
Den siste tiden har både NHO, kommuner og lokale strømleverandører merket pågang fra aktører som ønsker å etablere seg i nord med kraftkrevende industri.
– Vi ser en voldsom pågang fra bedrifter i Norge og ute i verden som ønsker å etablere seg her. Alt fra selskaper som vil produsere hydrogen, men også de som vil etablere batterifabrikker. Spesielt i Ofoten-regionen og på Helgeland.
– Et kinderegg
Strømprisene har vært spesielt mye i vinden for tiden, etter at Norge fredag startet strømoverføring til Storbritannia, via den 720 kilometer lange kabelen North Sea Link.
Det er ventet at strømprisene i vinter vil stige, grunnet kraftmangel i Europa, men at kraftkommuner i Norge vil kunne tjene godt.
Men i nordområdene slipper man sannsynligvis de store oppgangene på grunn av et stort overskudd i kraftproduksjon.
Ifølge konsernsjef i Nordkraft Eirik Frantzen, produseres det 8 milliarder kilowattimer mer enn det som forbrukes i Nord-Norge.
Det overskuddet, sier Frantzen, eksporteres både sørover og til Sverige. Men han hadde helst sett at den kunne brukes i nord.
– Det er flaskehalser i overføringen, og det er ikke gjort over natten å etablere nye overføringskabler. Uansett ville det vært mye bedre å få opp etterspørselen, videreforedlingen og industrien her, fremfor å sende elektroner ut av landsdelen.
– Hvorfor?
– Det er bedre på alle måter. I mitt hode er det et kinderegg. For det første: en bedre markedsbalanse. Det andre er klimaeffekten. Kortreist er bra. Mens det aller, aller viktigste er samfunnsnytten og videreforedlingen og muligheten for å skape nye grønne langsiktige arbeidsplasser i Nord-Norge.
Eirik Frantzen, konsernsjef i Nordkraft.
Foto: NordkraftMye å spare
Tar man utgangspunkt i en gigafabrikk, med et anslagsvis forbruk på rundt 300 megawatt, mener Frantzen at bedriftene kan spare store summer.
– Mellom 500 millioner til 1 milliard årlig, sier han.
Det er summen av nettleie, kraftkostnad og lavere arbeidsgiveravgift som gir de store utslagene.
– Det er voldsomt. Det er åpenbart et fortrinn, og mye større enn tidligere har visst, sier han.
En av aktørene som har etablert seg i nord er selskapet Freyr, som skal lage en gigantisk batterifabrikk, som nyter godt av de lave strømprisene.
– Ja, det var absolutt en av grunnene til at vi etablerte oss her, fordi det er billig, fornybar kraft i regionen. Skal vi i gang med det grønne skiftet, er vi helt avhengig av det, sier Marius Jøsevold, leder for samfunnsutvikling i Freyr.
– Bør flere selskaper nå se nordover?
– Ja, det syns jeg absolutt. Det er jo bare å se på kraftprisene, sier Jøsevold.
De neste årene kan Norge ha fått sine tre første gigafabrikker. Lengst har de kommet i Mo i Rana. Der har selskapet Freyr mål om å sende ut de første produktene allerede neste år.
Illustrasjon: Se Nor ASMå bygge ut
Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland er klar på at man kan hente nye arbeidsplasser som følge av kraftoverskuddet vi har i dag.
Men på sikt må det også bygges ut mer kraft. Dermed kan vi også fremover vente oss diskusjoner om utbygging av vindkraft og vannkraft der det er uberørt natur i dag.
– Det kommer selvfølgelig til å bli mye mer krevende framover når vi faktisk må ta noen veivalg for om vi vil ha både god og billig strøm, men også industriarbeidsplasser. Og vi ønsker selvsagt begge deler, sier han.
