NRK Meny
Normal

Droneteknologi skal hjelpe brannvesenet med å redde liv

Droner, streaming og vanlige folks mobiltelefoner skal få tempo opp under redningsoperasjoner. Nå skal redningsetatene teste ut ny teknologi i landets største sivile kriseøvelse.

Operasjonssentralen Salten

Å få bilder direkte inn til operasjonsrommet til nødetatene, kan gjøre redningsaksjonene raskere og bedre, tror Salten Brann IKS.

Foto: Bente H Johansen

– Når alarmen går og krisen er et faktum, er det mange spørsmål som må besvares så fort som mulig. Derfor er vi nå i gang med å teste ut ny teknologi som kan gi flere og hurtigere svar enn før.

Det sier leder for Salten Brann IKS, Per Gunnar Pedersen. Onsdag starter landets største, sivile kriseøvelse der over 2000 personer fra 30 etater deltar.

Nytt av året er at redningsetatene skal ta i bruk droner, sensorer og hjelm- og vestkamera, som vil gi øvingsledelsen et bedre overblikk over hendelsene.

Kan se gjennom metallet

Utstyret brannvesenet nå skal teste er metoder de håper å ta med videre til reelle situasjoner i fremtiden. Disse løsningene kan potensielt redde mange menneskeliv i dramatiske situasjoner.

– Vi har en drone med termisk kamera om bord. Da vil vi kunne se varmeskilnader i båtskrog, og dermed kan vi oppdage hvor brannen egentlig er hen, forklarer Pedersen.

I tillegg har brannvesenet sensorer som kan måle nivåer av giftig gass, altså brannrøyk, og temperaturen inni for eksempel bygninger. Innsatslederne får også oppgradert sitt personlige utstyr.

– Vi har utstyrt jakken til innsatslederen med to radioer som kommuniserer både lokalt og sentralt. I midten ser du et go-pro-kamera som er godt kjent for mange. Dette streamer vi direkte til en server som igjen kan brukes til å presentere bilder og film.

Salten Brann IKS har i ett år samarbeidet med forsknings- og innovasjonsselskapet NORUT om de nye løsningene. Daglig leder Geir Wiik ved Noruts kontor i Bodø sier teknologien gjør det lettere for nødetatene å ta riktige avgjørelser.

– Disse løsningene kan gjøre det lettere å avgjøre hvilke områder og hvor mange som eventuelt må evakueres i en krisesituasjon, sier Wiik.

Publikum blir viktig

Men et utvidet arsenal på teknologifronten er ikke det eneste brannvesenet sikter mot i nærmeste framtid. Et bedre utstyrt publikum vil også kunne hjelpe til under dramatiske hendelser, og brannsjefen trekker fram en spesiell hendelse som eksempel.

– Hvis du tenker på hva som har skjedd i teknologiens verden de siste fem årene, så er det klart at publikum må involveres i beredskapsarbeidet når noe stort skjer. Da tenker jeg ikke på kontrollerte branner, men for eksempel en møbelhusbrann på Fauske, som kunne gått veldig ille.

Når katastrofeøvelsen starter på onsdag, fokuseres det spesielt på punkter fra Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli, sier øvingsleder Erlend Hagenes.

– De som er med på øvelsen må lære seg å samarbeide med de forskjellige etatene i en krisehåndtering. Vår oppgave er å gjøre så gode evalueringer som mulig sånn at hver enkelt øvingsdeltaker får drillet sin kunnskap.