Drepte alt liv i elva - men nå svømmer laksen igjen

Fire år etter Norgeshistoriens største giftbehandling av et vassdrag, svømmer det igjen laks rundt i den 160 kilometer lange Vefsna. Nå ønsker Statskog å gjenåpne elva for fiske.

Rotenon-behandling av Vefsna

For fire år siden ble Vefsna behandlet med giften rotenon for å fjerne den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som spiser laksen levende. 300.000 liter rotenon utslettet alt liv, men nå yrer elva av liv igjen.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Laksebestanden i Vefsna vokser. For fire år siden ble elva behandlet med giften rotenon for å fjerne den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som spiser laksen levende. 300.000 liter rotenon utslettet alt liv, men nå er det igjen fisk i elva.

Gustav Busch Arntsen i Statskog mener at økningen i bestanden gjør at det bør vurderes om elva kan gjenåpnes for fiske.

– Utviklinga er positiv, og det ikke funnet gyro på noen av de prøvene som er tatt. Det er fisk i elva og vi ser lyst på framtiden.

Tikkende smittebombe

Med sine 16 mil er Vefsna en av de viktigste lakseelvene i Norge – med historiske fangster på opp mot 20 tonn i løpet av en sommer. Det var rike briter på 1800-tallet som gjorde Vefsna kjent.

På 1960-tallet kjøpte Volvo-konsernet opp fiskerettighetene, og nøt godt av de rike fiskeforekomstene. Men lakseparasitten gyro satte en stopper for eventyret.

Rotenonbehandling av Vefsna

Nærmere 300.000 liter med rotenonholdig kjemikalier brukes i Vefsnvassdraget og de tre innsjøene rundt for å ta knekken på lakseparasitten. Prislappen for Vefnsvassdraget er foreløpig på 155 millioner kroner.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
Død fisk etter rotenonbehandling i Vefsna

Død fisk etter rotenonbehandling i Vefsna i 2012.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Infiserte lakseunger fra Sverige ble satt ut i Norge som en del av kultiveringsarbeidet etter blant annet kraftutbygging på 1970-tallet.

Siden har lakseparasitten Gyrodactilus Salaris nærmest utryddet laksen i 48 norske vassdrag.

Talte 800 laks

I fjor høst ble det talt 800 laks i elva. Året før ble det talt 400 laks, dermed har bestanden blitt doblet på ett år. Denne utviklingen gjør at Statskog tror tiden er inne for å prøve å åpne opp for fiske i elva igjen.

– Men den utviklingen er det grunnlag for prøvefiske. Men det er klart at helt fritt sportsfiske hvor fisken blir avlivet, vil det antakeligvis ikke være grunnlag for til å begynne med, sier Arntsen.

Det er Mattilsynet som er den overordnede tilsynsmyndigheten over Vefsna-vassdraget. Det er brukt over 150 millioner kroner på å fjerne lakseparasitten Gyrodactilus Salaris i vassdraget med dertil hørende sidevassdrag og tre innsjøer.

All fisk i disse innsjøene og Vefns med sideelver, ble utslettet over en to årsperiode.

Etter det startet et femårig løp med å reetablere laksebestanden, og ørretbestanden i vassdragene. Flere millioner rognkorn, yngel og smolt er satt ut, og vil bli satt ut i mange år framover, som et ledd i reetableringsprosessen som har sitt utgangspunkt genbanken på Bjerka i Hemnes kommune.

– Vil være dumt

Prosjektleder Thomas Bjørnå for Vefsnaprosjektet er imidlertid skeptisk og mener det er en lang vei igjen før bestanden er stor nok til at man kan åpne opp for fiske.

– Vi har god overvåking av vassdraget, og mener vi er ganske langt unna å nå et gytebestandsmål. Da vil det være dumt å ta ut den fisken som skal sikre at vi når de målene. Det er ingen overflod av fisk av laks i Vefsna. Vi må være veldig forsiktig, ellers vil dette ta mye lengre tid, sier Bjørnå.

Idyll ved Vefsnavassdraget

Med sine 16 mil er Vefsna en av de viktigste lakseelvene i Norge – med historiske fangster på opp mot 20 tonn i løpet av en sommer.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.