Andreas ble dømt for øksedrap – nå har han levert doktorgrad om tiden bak murene

For ti år siden tok han livet av et annet menneske. Nå har han forsket på soningen. – Et unikt innblikk i hva det er å sitte i fengsel, sier professor i kriminologi.

Andreas Ribe-Nuhus leverte doktorgrad om drapet han begikk for ti år siden. Disputerte ved Nord universitet denne uka.

Andreas Ribe-Nyhus mener fengselet hindret ham i å klare å godta fortiden, og å forsone seg med det han hadde gjort. Nå vil Kriminalomsorgen bruke forskningen hans i sitt videre arbeid.

Foto: Therese Bergersen / NRK

Det må sies å være en særegen doktoravhandling som ble levert ved Nord universitet denne uka.

Ti år etter Andreas Ribe-Nyhus tok livet av et annet menneske, har han skrevet og forsket på alt fra drapshandlingen til det å ta innover seg at man har drept noen.

Først og fremst diskuterer han fengselets påvirkning på denne prosessen.

– Avhandlingen handler om at jeg har sittet over ni år i fengsel for drap. Den er på en måte forskning på erfaringen av å være i fengsel. Jeg går ganske dypt inn i spørsmålet om hva fengsel gjør med deg, forteller Ribe-Nyhus.

Med tittelen «Indre og ytre soning» diskuterer han hvordan han mener norske fengsler forhindrer forsoning.

De etterlatte er klar over forskningen. Selv om doktorgraden reiser noen etiske spørsmål, får den også skryt fra flere hold.

– Det er en grenseløst ærlig og grundig avhandling, som gir oss innsyn i hva vi egentlig gjør når vi setter noen i fengsel, sier professor i kriminologi, Hedda Giertsen ved Universitetet i Oslo.

Hun er førsteopponenten i komiteen som har vurdert doktoravhandlingen.

  • Hør intervjuet med Andreas Ribe-Nyhus her:

Straffelovens mest alvorlige forbrytelser

Dommen falt våren 2011. Den da 37 år gamle Ribe-Nyhus stod tiltalt for å ha drept faren til sin samboers barn med øks.

«Drapshandlingen hadde nærmest karakter av en avretting. Med kraftige økseslag har 37-åringen slått (...) i hodet sju ganger. Videre ble liket kjørt til Sverige og begravd i snøen, der det først ble funnet etter fire dager» står det i dommen, publisert i Romerikes Blad.

Dommeren vurderte handlingene til Ribe-Nyhus som en av straffelovens mest alvorlige forbrytelser.

Selv forklarte han i retten at han handlet i nødverge, noe han går nøye gjennom i doktoravhandlingen.

Men dette er ikke en måte å ta opp saken på nytt, eller å diskutere noe spørsmål om skyld.

– Jeg er jo skyldig i det jeg har gjort, og det var aldri noe spørsmål om skyld. Grunnen til at jeg ville skrive det her handler om hvordan jeg opplevde at fengsel var.

Tiden i fengsel var veldig annerledes enn det han trodde det skulle være.

– Man tenker at det rehabiliterer, og at Norge har gjort alt riktig. De ideene er nærmest spinnville når man kommer inn i fengsel. Gapet mellom mine forestillinger, og erfaringene jeg gjorde meg der, har i stor grad satt i gang doktoravhandlinga, forklarer Ribe-Nyhus.

– Måtte ta innover meg at jeg har drept noen

Ribe-Nyhus sonet over ni år i fengsel. De første fem årene ble sonet på lukket celle, altså den strengeste formen for soning.

Ved å lese gjennom hans egne dagbøker fra denne tiden mener han det er tydelig at han har gått gjennom flere faser i soningen.

– I den første fasen var jeg veldig selvrettferdig. Jeg kunne ikke skjønne at fengsel kunne være så vondt, smertefullt og urimelig som det var, forteller han.

Andreas Ribe-Nyhus skriver om indre og ytre soning, etter han ble drapsdømt i 2010.

Andreas Ribe-Nyhus skrev dagbøker nærmest daglig de årene han satt bak murene. Det å bruke en slik del av livet sitt i en doktorgrad har vært tungt, men også terapeutisk, forteller han.

Foto: Therese Bergersen / NRK

Neste fase kaller han den krigerske fasen. Fasen der han følte han havnet i en slags kampmodus, og måtte være tøff mot andre fanger for ikke å vise svakhet.

Så kom depresjonsfasen.

– Det var her jeg måtte ta innover meg at jeg har tatt livet av noen. Hvem er jeg som har gjort det? Har jeg blitt et ondt menneske? Hvordan skulle jeg leve med meg selv nå?, var spørsmål han stilte seg i denne fasen.

Følte du at du fikk svar på disse spørsmålene mens du satt inne?

– Nei. Du får ikke svar på noe i fengsel. Det er vanskelig å ta innover seg sin egen skyld. Tvert imot føler jeg at det er tabu å reflektere over slikt.

Han peker på flere viktige forhold som vi skal ta med i våre diskusjoner om innholdet i kriminalomsorgen.

Lise Sannerud, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet

Vendepunktet

Det som til slutt skulle vise seg å gi Ribe-Nyhus en slags indre soning er det han beskriver som en siste fase.

Dette skjedde da det kom en prest på besøk i fengselet, der de innsatte fikk i oppgave å skrive ned syndene sine på et ark. Deretter skulle arket brennes, og de skulle få tilgivelse.

– Jeg, og flere andre, opplevde dette ritualet som veldig sterkt. Det føltes som om jeg fikk tilgivelse, og jeg klarte å forsone meg med at sånn har livet mitt blitt. Det som skjedde, det skjedde, og jeg kan aldri gjøre om det. Men det går an å leve med det likevel, forteller han.

Andreas Ribe-Nyhus ble dømt for drap i 2011. Nå har han sluppet fri, og skrevet doktorgrad der han kritiserer norske fengsler for å forhindre det han kaller en indre soning.

Andreas Ribe-Nyhus føler han har klart å legge fortiden bak seg. Men mye av dette arbeidet følte han ble forhindret av soningsforholdene.

Foto: Therese Bergersen / NRK

Indre og ytre soning

Doktorgradsavhandlingen hans har fått navnet «Indre og ytre soning».

– Tanken er at den indre soningen i stor grad hindres av den ytre soningen, sier han.

Den indre soningen beskriver han som en prosess der man stiller spørsmål om skyld og anger, om hvem man er som gjorde den straffbare handlingen og hvordan man skal bli et bedre menneske.

Den ytre soningen handler om hvordan fengselet drives, og det er her han blir mer kritisk i avhandlingen.

Han beskriver en fengselskultur, eller det han kaller for «fengselssamfunnet». I dette samfunnet må fangene smiske med betjentene for ikke å straffes, og for å få det de trenger.

Dette skiller han fra «fangesamfunnet» der det er helt andre regler. Der er det viktigste å framstå som tøff, for ikke å la andre fanger herse med deg.

Alt dette er med på å forhindre den indre soningen, forteller Ribe-Nyhus.

– Unikt, og grenseløst ærlig

Hedda Giertsen, kriminolog ved Universitetet i Oslo, er førsteopponent i komiteen som har vurdert avhandlingen.

Hun mener det er et modig og sterkt arbeid han har levert fra seg.

– Det er jo slik i et samfunn at det hender at mennesker dreper hverandre. Andreas gir oss muligheten til å være med på en refleksjon om hva det innebærer. Og hvordan han klarer å komme seg videre, sier hun.

Hun trekker frem måten han bruker seg selv for å la oss forstå hvordan en avdeling i et høysikkerhetsfengsel virker på en.

– Han er grenseløst ærlig, og det gjør avhandlingen unik. Jeg tror det hadde vært vanskelig å få tak i slik innsikt på andre måter.

Kriminalomsorgen vil bruke erfaringene hans

Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Lise Sannerud, skriver i en e-post til NRK at det er vanskelig å generalisere ut fra Ribe-Nyhus' erfaringer av soning, fordi det vil oppleves ulikt fra person til person.

– Det vi vet, er at norske fengsler i internasjonal sammenheng anses som veldig bra. Likevel er det mange forhold også her som kan forbedres, og som vi jobber med kontinuerlig, skriver hun.

Lise Sannerud er direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet sier de vil bruke Ribe-Nyhus' erfaringer i deres videre diskusjoner i kriminalomsorgen.

Foto: Paal Espen Hambre / Kriminalomsorgsdirektoratet

Sannerud legger til at avhandlingen hans er av stor interesse for dem i deres videre arbeid.

Ledergrupper har ifølge henne allerede benyttet seg av erfaringene Ribe-Nyhus har gjort seg, både i forelesninger og i annen læringssammenheng.

– Han peker på flere viktige forhold som vi skal ta med i våre diskusjoner om innholdet i kriminalomsorgen, sier Sannerud.

En etisk utfordrende avhandling

Anne Inger Helmen Borge er blant dem som har stilt seg kritiske til doktoravhandlingen. Hun er etikkekspert for de mest prestisjetunge stipendsøknadene i European Research Council (ERC).

Anne-Inger Helmen Borge

Anne Inger Helmen Borge etterlyser mer diskusjon rundt etiske utfordringer i doktoravhandlingen til Ribe-Nyhus.

Foto: UiO

Til Khrono sier hun at det ikke er noe tvil om at arbeidet er i en forskningsetisk gråsone.

Til NRK utdyper hun at det er særlig hensynet til de som omtales i doktoravhandlingen, i tillegg til utfordringene med å ettergå om innholdet er sant, som gjør det vanskelig.

Hun frykter dette er noe som kan få konsekvenser i framtiden, dersom for eksempel ny forskning legger denne forskningen til grunn.

– Det er ekstremt sensitive sider ved dette prosjektet, og et vanskelig tema, som tilsier at det burde vært gjennomgått en grundig etisk vurdering, da dette er noe som vil bli gjort tilgjengelig for alle, sier hun til NRK.

Forskningsetikk er svært strengt i Norge og i resten av Europa, fordi det er basert på tillit, legger hun til. Hun sier hun gjerne skulle sett at Ribe-Nyhus hadde adressert etiske utfordringer i oppgaven.

Fikk stipend fra Fritt Ord

– Det har nok vært en tøffere fødsel for en avhandling enn det normalt er for slike avhandlinger, tror jeg, sier Ribe-Nyhus om det ferske akademiske arbeidet han har levert fra seg.

Samtidig tikker det inn en melding på mobilen hans.

– Jøss, jeg har visst fått et stipend fra Fritt Ord, sier den opprinnelige sørlendingen som nå er bosatt i Oslo.

Pengene skal han bruke på å lage en mer tilgjengelig essaybok av avhandlingen.

Andreas Ribe-Nyhus får stipend av Fritt Ord.

Andreas Ribe-Nyhus jobber videre med en essaybok basert på avhandlinga. Her har han akkurat fått melding fra Fritt Ord om at han får stipend.

Foto: Therese Bergersen / NRK