Hopp til innhold

Dømt for hatefulle ytringer mot Ap-nestleder

En mann i 60-årene fra Sør-Helgeland, som utlovte skuddpremie på Ap-nestleder Hadia Tajik, er dømt til fengsel i 16 dager for trusler og hatefulle ytringer.

Hadia Tajik

En mann fra Sør-Helgeland er dømt for trusler og hatefulle ytringer etter at han i sosiale medier utlyste skuddpremie på Ap-nestleder Hadia Tajik.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Samtidig må han betale 10.000 kroner i bot, subsidiært fengsel i 15 dager dersom ikke boten betales.

Bakgrunnen er at han i april kommenterte en NRK-artikkel som lå på Facebook. I artikkelen tar nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik til orde for republikk i Norge Ifølge tiltalebeslutningen fra Statsadvokatene i Nordland skal mannen ha skrevet følgende:

«Jeg vil ha henne skutt. Skuddpremie på 50 kroner utbetales om jeg får tilsendt griseørene hennes. Skal koke muslimsuppe på dem».

Politiet på Helgeland ble tipset om ytringen, og opprettet selv straffesak. Sørhelgelendingen ble tiltalt for brudd på straffelovens § 185, «for forsettlig offentlig å ha satt fram en diskriminerende eller hatefull ytring.»

– Ikke hatefullt

64-åringen erkjente ikke straffskyld under rettssaken i Brønnøysund i forrige uke.

Tiltalte forklarte at han ikke har noe imot Hadia Tajik, og at han tar avstand fra diskriminering og rasisme. Samtidig bekreftet han at forsto at det som han selv oppfattet som en spøk, kunne oppleves som en nedsettende kommentar. Han uttalte også at kommentaren burde vært skrevet på en annen måte.

Tiltalte uttalte videre at han opplever at folk ikke tåler en spøk, og at Tajik som politiker bør tåle slikt.

Aktor Olav Rynning Veum var av en annen oppfatning, og fastholdt at kommentaren var et klart brudd på straffelovens paragraf 185 om diskriminerende og hatefulle ytringer og fikk rettens medhold i sin påstand om 16 dagers fengsel og en bot på 10.000 kroner.

Brønnøy tingrett finner ingen formildende omstendigheter i saken.

– Tiltaltes forklaring og begrunnelse for å nekte straffskyld gir inntrykk av at han ikke angrer på innholdet i sine uttalelser, heter det i dommen.

– Et økende samfunnsproblem

– Tiltaltes ytring har ikke kun rammet en person, men menneskeverdet til en hel gruppe, og representerer et økende samfunnsproblem. Stadig flere minoriteter forsøker å finne sin plass i samfunnet. Disse har behov for vern mot den intoleranse og fremmedfrykt som det ofte navnløse nettroll-fenomenet bidrar til å underbygge, skriver dommer Magnus Hovind Rognhaug.

Anker ikke

Mannens forsvarer Tore Walle Jensen sier til NRK at hans klient ikke vil anke dommen. Påtalemyndigheten er tilfreds med domsresultatet.

– Retten har gitt oss medhold i vår påstand. Det er en grundig dom, og det er åpenbart at retten har vurdert forholdet som alvorlig og idømt straff deretter, sier aktor Olav Rynning Veum.

Høyere tall i Sverige

Hatkrim omfatter straffbare handlinger, motivert av negative holdninger mot religion, etnisk bakgrunn, seksuell legning og uttrykk, homofil orientering, samt nedsatt funksjonsevne.

I Sverige utsettes 100.000 personer hvert år for hatefulle ytringer, ifølge Nationella trygghetsundersökningen. Det anmeldes rundt 6.500 saker i året ifølge, mens i Norge ligger tallet på mellom 250 og 300.

Ber flere melde fra

– Vi ønsker å få alle slike saker fram i lyset, og oppfordrer folk til å anmelde rasistisk vold og ytringer. Det er grunn til å tro at mørketallene er store, sier politibetjent Stian Barmo i hatkrim-gruppen i Oslo-politiet.

Det siste året har flere medier satt sjikane, rasisme, trusler, hets og hatefulle ytringer på nett i fokus. Barmo ønsker å presisere at hatkrimsaker prioriteres av politiet og at det er viktig å anmelde sakene for å synliggjøre problemet.

– Likevel tror vi mange vegrer seg for anmelde slike saker til politiet. Dels fordi de ikke ønsker oppmerksomhet rundt egen person. Andre fordi de har liten tiltro til at det nytter å anmelde, sier Barmo til NRK.