Dobling i salg av midler mot hodelus: – Folk må bli flinkere til å sjekke barna sine

– Jeg har hatt lus én gang. Det klødde og var ganske plagsomt, sier 4.-klassingen Leah Vaag.

Ved Aspåsen barneskole i Bodø sjekker helsesøster Lena Karlson hår og hodebunn. Her har elevene fått klemmeforbud, etter at det ble oppdaget lus. De med langt hår, må belage seg på å rette opp håret i en hestehale.

Leah stiller velvillig opp når helsesøster skal demonstrere hvordan man får has på de små krypene, som trives best bak nakken og opp mot ørene. Den gang hun selv opplevde å få lus, ble det tatt forholdsregler i hjemmet for å unngå at blodsugerne skulle komme tilbake etter lusebehandlingen.

– Jeg måtte legge bamsene mine i fryseren i kjelleren i to uker, forteller Leah.

Helsesøster Lena Karlson bekrefter at det ikke er en dum idé.

– Det er et godt poeng. Behandler man med kam, må både kammen og håndduken vaskes på 60 grader, eller fryses ned i fire timer.

Voldsom økning i bruk av lusemidler

Helsesøsteren i Bodø opplever at det å ha lus fremdeles er litt tabu. For det er noe ekkelt ved de små blodsugerne, som får det til å klø bare man snakker om dem.

Likevel er dette et stadig tilbakevendende problem i skoler og barnehager landet over. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at to til fire prosent av norske barn har lus til enhver tid.

Og problemet har tilsynelatende ikke blitt mindre med årene. Tall fra Apotekforeningen viser at vi kjøper mye mer midler nå enn før for å bli kvitt hodelus. I 2010 ble det solgt 100.340 pakninger med lusemiddel. I fjor var tallet 202.421 – altså mer enn en dobling på fem år.

– Det har vært en voldsom økning. Det store problemet er at man har fått resistens blant lusene, slik at legemidlene ikke virker så godt lengre. Det kan være én del av forklaringen på denne utviklingen, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk.

I Norge har vi to godkjente legemidler mot lus. Det ene heter Prioderm, det andre heter Nix.

– Når det gjelder Nix, så har det vært påvist resistens både i Norge og i mange andre land. Det kan tenkes at vi i større grad bør gå tilbake til den gode, gamle behandlingen av lus.

– Det vil si å kamme håret med en finkam, en slags mekanisk rensing av håret. Dette er en effektiv metode, selv om den selvfølgelig også er mer arbeidskrevende.

Skal gjennomføre stor undersøkelse i 2018

Avdelingsdirektør Preben Ottesen ved FHI har på sin side tre teorier om hvorfor vi kjøper så mye midler mot lus.

Det ene er at det faktisk er en reell økning i antall smittetilfeller. Det andre er at man i større grad enn tidligere behandler hele familien når et familiemedlem først har fått påvist lus.

Det tredje er det Madsen er inne på – at dagens legemidler ikke fungerer så godt, slik at man må tilbake til apoteket for å kjøpe en ny dose.

– I 2008 gjennomførte vi en stor undersøkelse knyttet til hodelus i Norge. Den gang fant vi at cirka tre-firedeler av hodelusene var resistente mot det lusemiddelet som var mest brukt da. Så sett over et lengre tidsperspektiv, så har lusene blitt mer resistente.

Over et kortere tidsperspektiv på få år har Ottesen imidlertid ikke klare holdepunkter for å kunne si at økt salg av lusemidler, skyldes at lusene har blitt mer resistente.

– Dette skal vi komme til bunns i. Derfor vil vi neste år gjennomføre en ny, stor hodelus-undersøkelse – ti år etter den forrige, forteller fagdirektøren i FHI.

– Er foreldre her til lands flinke nok til å sjekke barna sine for lus?

– Der det svikter, er hvor hyppig man sjekker barna – selv når det ikke er mistanke om lus. Altså hvor raskt det oppdages. Der har nordmenn en jobb å gjøre, for å kunne redusere hodelusproblemet.

Tror feilbruk kan føre til at folk kjøper mer

Seniorrådgiver Hilde Ariansen i Apotekforeningen har noen tanker om hva man kan gjøre for å få redusert bruken av lusemidler.

– Det handler om at man må få til disse felles dugnadene, hvor man får sjekket alle barna for lus på samme tid. Dette handler også om at kurene brukes riktig.

– Kan brukerfeil være en del av bildet, tror du?

– Feilbruk kan være én årsak til at folk kjøper flere omganger med lusemiddel. Disse midlene virker bare på levende lus, noe som vil si at eggene overlever en kur. Derfor er det viktig at kuren gjentas etter syv til ti dager, sier Ariansen, som bemerker at hodelus formerer seg raskt.

– Viktig med jevnlig sjekk

Tilbake i Bodø, ble det ikke funnet lus på 4.-klassingen Leah.

– Mamma er flink til å sjekke meg når hun får melding om at det er lus på skolen, forteller hun.

Å sjekke barna kan være lurt, for som helsesøster Lena Karlson forteller, kan man gå lenge med lus, uten å vite om det. Det kan faktisk ta alt fra uker til måneder før det begynner å klø. Da har lusa allerede formert seg gjennom flere generasjoner, og kanskje rukket å spre seg til venner og bekjente.

En voksen hunnlus lever i cirka 25 døgn, og i løpet av denne tiden legger hun så mye som 90 egg. Disse klekker etter rundt åtte døgn. Utviklingstiden for en generasjon fra egg til egg blir da cirka tre uker, ifølge FHI.

– Det er derfor viktig med jevnlig sjekk. Er flere i familien smittet, må alle gjennomføre behandling samtidig, sier Karlson.

Anbefaler lusekam

I likhet med fagpersonen i Legemiddelverket, påpeker hun at den «gode gammeldagse» måten å bli kvitt lusa på – altså ved hjelp av lusekam – fremdeles fungerer godt den dag i dag.

– Mange tror at man må bruke legemidler, men det stemmer ikke. Det kan være tidkrevende, men er man nøye og går over håret over en periode på 10–12 dager, så blir man som regel kvitt den.