Hopp til innhold

Disse tre bøkene forteller 11 000 år med historie

For første gang er hele Nordlands historie samlet i ett og samme verk. Og det er spesielt de siste hundre årene at utviklingen har gått fort, forteller en av forfatterne bak.

Nordlands historie

Verket består av tre bind.

Foto: Nordland Fylkeskommune

Det er snart 15 år siden ideen om å lage et historisk verk om Nordland fylke oppstod. Det har resultert i tre store bind der til sammen 11 000 år med historie formidles gjennom tekst og bilder.

Harald Rinde

Harald Rinde, som har forfattet det tredje bind av Nordlands historie.

Foto: Arkiv i Nordland

I går ble det litterære verket med en prislapp på åtte millioner kroner presentert i kulturhuset Stormen i Bodø.

Harald Rinde har skrevet det siste bindet som omfatter perioden 1900 til år 2000, og forteller at Nordland opplevde større endringer i levemåte bare i dette hundreåret enn i hele perioden forut.

– Vi skal bare tre-fire generasjoner tilbake før vi er i en tid det fire prosent av nordlendingene bor i byer. De kvinne som gifter seg i år 1900 i Nordland får i snitt seks barn hver, forteller han.

Det er en befolkning som stort sett lever av fiske og småbruk, og som er spredt rundt i et tynt folkesatt fylke.

– Tre-fire generasjoner senere tøfler vi rundt på City Nord med allværsjakke og Gore-Tex. Alt er forandret.

Se gårsdagens presentasjon i Stormen:

Utfordrende

Den store utfordringa for Harald Rinde har vært å beskrive hvordan Nordland utviklet seg, og fikk en raskere endringsprosess enn mange andre deler av landet vårt.

Plutselig gikk alt så mye fortere i Nordland, der aktivitetsnivået i industrien, med bergverk, fiske og fangst begynte å skyte fart.

– Når gruvedriften i Norge tar av fra slutten av 1800-tallet og fremover, så er det mye av den som spretter opp i Nordland. Sulitjelma kjenner vi alle, og gruvene rundt Mo i Rana.

Det var i utgangspunktet ressurser som ble funnet av nordlendinger. Men så trengte man hjelp utenfra.

– Fra utenlandske kapitalister, for eksempel han som utviklet og kjøpte Bjørkåsen Gruver i Ballangen. Berlins rikeste mann omkring 1. verdenskrig, nest etter keiser Vilhelm selv, utviklet dette.

Smelteovn Sulitjelma

De rustne smelteovnene i den nedrevne smeltehytta minner om storhetstid i Sulitjelma-samfunnet.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

– Et annerledes verk

Det er professor Alf Ragnar Nilsen som har vært redaktør for 3-binds verket om Nordlands historie.

Det første bindet heter Håløygriket, og omfatter perioden fram til 1600. Det andre har fått tittelen I Amtmandens dager, og tar for seg tida fra 1600 og fram til 1900. Mens det 3. heter Det moderne fylket.

Professor Alf Ragnar Nilsen sier det er viktig at det samiske følges opp hele tiden.

Professor Alf Ragnar Nilsen.

Foto: Trond E. Willassen Nordland Fylkeskommune

For Nilsen har målsettingen vært å få til en bredest mulig framstilling av Nordlands historie ved å skape en sammenheng i fortida.

– Den er jo annerledes enn mange andre historiebøker som har kommet tidligere, fordi den er så bred, har med så mange temaer og alle tidsperiodene sett under et.

Ethvert skolebibliotek burde ha dette verket, mener han

– Det er ikke bare fylkeskommunen, historikerne og museene som trenger dette. Dette er noe folk flest kan dra nytte av for å få en framstilling av sin egen fortid.

Vekst i Bodø-området

Etter krigen fortsatte den positive industriutviklinga i fylket vårt. Nordland begynte for alvor å ta igjen resten av Norge i velstand og levestandard. I dag er det godt å leve i Nordland.

– Jeg skjønner følelsen og optimismen som du kan merke her i Bodø spesielt. Regionen har hatt en veldig fin utvikling de senere år, og en fantastisk vekst, sier Rinde.

Samtidig kan man spørre om hele fylket er med på å dele denne optimismen like mye, mener han.

– Som utenforstående er det et tankekors at Bodø har vokst kraftig med 15–20 000 flere innbyggere siden 1980. I samme periode har resten av Nordland tapt 20 000 innbyggere, sier Rinde, som tror veksten vil fortsette en stund til.