Her er vinnerne og taperne et halvt år etter at korona stengte landet

Den 12. mars varslet regjeringen etterkrigstidens strengeste restriksjoner i Norge, og stengte ned store deler av landet for å få bukt med koronaviruset.

Ett halvt år senere er mye blitt forandret i samfunnet. Og noe blir kanskje aldri helt som før, skal vi tro ekspertene.

Katrine V. Løken er samfunnsøkonom og professor ved Norges Handelshøgskole (NHH).

– Spesielt innenfor arbeidslivet kan vi se varige endringer. Det gjennom mye mer bruk av hjemmekontor og mindre jobbreiser. Vi kan se for oss et stort fall i reiser i arbeidslivet på grunn av økt bruk av videokonferanser, men turistreiser vil nok folk ønske å gjenoppta.

Løken sier det er veldig usikkert hvor lenge den «unormale normalen» vil vedvare.

– Det er mye som tyder på at det iallfall blir ett halvt år til. Men så vet vi rett og slett ikke.

NRK har laget ei liste med noen av vinnerne og noen av dem som har tapt mest på koronapandemien så langt. Listen er på ingen måte fullstendig.

Vinnere:

• 1. De som selger sportsutstyr

Før korona var det dystre fremtidsutsikter for sportsbransjen og kjeder som G-sport la inn årene. Etter 12. mars er situasjonen snudd helt på hodet.

– Sportskjedene sprengte alle grenser i andre kvartal, skriver sportsbutikkenes egen bransjeforening i ei pressemelding.

Fra andre kvartal i 2019 til andre kvartal i år økte salget av sportsutstyr med 18 prosent. Og det er spesielt produsenter av elsykler, hengekøyer og telt som har kunnet gni seg i hendene.

• 2. De som brygger alkohol

Koronaviruset har i alle fall ikke gjort nordmenn mindre tørste på alkoholholdig drikke. Mange bryggerier har hatt gode tider under koronapandemien, særlig i sommer.

Tall fra bryggeriforeningen viser ei total økning i ølsalget på 11 prosent i perioden, men en nedgang på 4 prosent for småskalabryggerier.

– Bryggerier som selger brus og øl gjennom dagligvare har hatt et godt sommersalg fordi grensehandelen har falt bort og nordmenn har feriert hjemme i Norge, skriver Bryggeriforeningens direktør Erlend Fuglum til NRK.

Samtidig er det dårlige tider for utelivsbransjen og pubbryggerier som har mistet store deler av kundegrunnlaget.

LES OGSÅ: Vinmonopolet opplever kraftig økning i salget: – Vi merker at grensehandelen har stoppet opp

• 3. Leketøysbransjen

Salget av leker har skutt i været siden 12. mars. For lange dager med hjemmekontor og hjemmeundervisning, har åpenbart skapt økt behov for ting som kan aktivisere både barn og voksne.

Nordic Toys har over 200 leketøysbutikker i Norge og driver blant annet kjeder som Ringo og Kozmos. Samlet vekst så langt i 2020 er på 21 prosent.

– Men sommerferien var fantastisk med salgstall som økte i gjennomsnitt med 49 prosent i juli over hele landet, skriver administrerende direktør Gro Svendsen til NRK.

Og legger til.

– Nordmenn handler mer i våre butikker enn tyskere, kinesere og andre bussturister.

Det er aktivitetsleker, hobby, spill, puslespill, Lego og uteleker som er mest populært.

• 4. Byggevarebutikker

Da sydenferien utgikk, har mange nordmenn brukt penger og ferie til å pusse opp hjemme. Jotun har tredoblet salget av maling i sommer, og enkelte butikker gikk tom for såkalt brekkfarger.

For hele byggevarebransjen har koronatida vært god butikk.

Tall fra SSB viser at butikker med et bredt utval av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer samla sett økte salget med 28 prosent i mai 2020 sammenligna med fjoråret.

LES OGSÅ: Stadig nye rekordar i koronatida: Magnhild og Leif Johnny brukar ferien på nytt gjerde

• 5. De som driver med golf

Mens de fleste idrettene har slitt tungt under koronaen, er situasjonen helt motsatt for norske golfklubber. Her er faktisk medlemsmassen økt med 17 prosent siden nyttår.

En idrett som det også er relativt enkelt å holde 1-metersregelen mens man holder på med.

– Koronapandemien er ikke den direkte årsaken til at de har blitt golfere, men koronasituasjonen har tilgjengeliggjort tid som de kanskje ikke hadde tidligere, melder generalsekretær Tor-Anders Hanssen i Norges Golfforbund til NRK.

Tapere:

• 1. Alle som selger flyreiser

En av de klart største taperne av koronaviruset er flyselskapene. Først forsvant passasjerene over natta i mars, og når de kom tilbake fikk selskapene bare fly med halvfulle fly i en periode på grunn av særnorske smittevernregler.

Til NRK anslår nå NHO Luftfart en samlet nedgang i all flypassasjertrafikk i Norge i år på hele 63 prosent. Noe som også beskrives som et forsiktig anslag.

Og utsiktene for de neste årene ser heller ikke lystige ut.

– Omfanget av pandemien ser ut til å bli større og vare lengre for luftfarten enn noen så for seg før sommeren. Den «nye normalen» ligger nok et stykke foran oss ennå dessverre, skriver administrerende direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart.

• 2. Hele reiselivsbransjen

En minst like stor taper – og som henger sammen med forrige punkt, er reiselivsbransjen.

For når flyene står på bakken, og kartet farges rødt – kommer heller ikke turistene eller kurs- og konferanse-deltakerne.

Det har rammet både hoteller, reiseselskaper og turistbedrifter som nå går en svært usikker høst i møte.

– Over 80 % av våre medlemsbedrifter mener det vil ta mellom ett og tre år før man er tilbake til situasjonen før korona, melder NHO Reiseliv.

I Lofoten er ny turistsjef i Destinasjon Lofoten, Line Samuelsen, bekymret for tomme ordrebøker.

– Det ser ganske dystert ut. Her i Lofoten er over 60 prosent av turistene utlendinger, sier Samuelsen til NRK.

• 3. De som lever av å stå på en scene

For musikere og andre kulturutøvere har koronaviruset sørget for at det meste av inntektsgrunnlaget er forduftet. Allerede var inntektene ved å selge album blitt borte, og konserter og forestillinger med maks 200 i salen er dårlig butikk.

Ifølge GramArt har medlemmene deres opplevd en halvering av inntektene i 2020 sammenlignet med 2019.

– Det er katastrofale tall. Hele musikkbransjen blør. Mange frykter for fremtiden, siden ingen vet hvor lenge dette vil komme til å vare, sier daglig leder i artistorganisasjonen GramArt, Marius Øvrebø Engemoen til NRK.

Også de som jobber med kulturutøvere, som scene, lyd og lys-bedrifter og arrangører tapt stort på koronapandemien.

LES OGSÅ: Sigvart Dagsland: – Det var kjipt

• 4. Drosjesjåfører

For drosjenæringen i Norge rammet koronapandemien dobbelt. Først forsvant kundene, men driftsplikta tvinger likevel drosjeeierne til å holde åpent. Det gir store økonomiske tap.

– Det er nesten meningsløst å være på jobb. Vi har ingen kunder og ingen inntekter, sa Tord Brattbakk i Mosjøen Taxi til NRK tidligere i år.

Han opplevde at 90 prosent av kundene forsvant i vår.

– For de drosjesentralene som kun har spesialisert seg på spotturer, er omsetningsnedgangen på 85-95%, mens de som før koronakrisen nesten ikke hadde spotturer, så er nedgangen betydelig mindre, melder direktør Hanne Skåle Thowsen Norges Taxiforbund til NRK.

• 5. Frisører

Med tilsynelatende fulle ordrebøker, er det kanskje ikke de 16.000 frisørene i Norge som man tenker har tapt mest på koronapandemien.

Men på grunn av smittevernregler kan ikke frisørene lenger ha flere kunder til behandling samtidig – og drop in-markedet er nesten helt borte.

– Det er tøffe tider i hele bransjen, forteller Anne Mari Halsan i arbeidsgiverorganisasjonen Norske frisører og velværebedrifter.

En fersk medlemsundersøkelsen viser at 80 prosent av bedriftene melder om omsetningsfall.

– Produksjon til frisørene ligger på 70 prosent av normalen og mange kjører fortsatt med redusert bemanning, sier Halsan.

Forventer ny nedtur

Samfunnsøkonom Katrine Løken forventer at det kommer en ny nedtur for næringslivet og økning i arbeidsledighetstallene fremover.

– Det er vanskelig å holde oppe dagens nivå med krisepakker over tid. Man kan ikke holde disse bedriftene kunstig i live på sikt, påpeker Løken.

Forske på virkninger av pandemien

Løken er bekymret for de næringene og enkeltpersonene som er rammet av pandemien, samtidig er det som skjer interessant å forske på.

– Det er lenge siden vi hadde en slik omfattende pandemi i verden. Og sist gang, på begynnelsen av 1900-tallet, hadde vi lite tilgjengelige data. Vi kan lære veldig mye mer for framtiden denne gangen, forklarer Løken.

Rettelse 14.09.20: NRK skrev tidligere at ølsalget hadde økt med 30 prosent i korona-perioden, og at småskalabryggerier kan skilte med 85 prosent økning. Dette er ikke korrekt, og er endret i artikkelen.