Hopp til innhold

Bare fem av 44 har kartlagt skummel kvikkleire

Bare fem kommuner i Nordland har fått kartlagt sine kvikkleireforekomster.

Kvikkleire kan få store konsekvenser.

Et leirras på over 400 mål feide med seg 8-9 gårder på Rissa for noen år siden. Verdier på over 10 mill. kroner gikk tapt. Her et av husene som flyter i leirmassene.

Foto: Thorberg, Erik / Scanpix

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Den første risiko- og sårbarhetsanalysen for Nordland er nå på plass. Rapporten inneholder en gjennomgang av vel 30 alvorlige hendelser som kan ramme nordlandssamfunnet.

Rapporten slår fast at bare fem kommuner i Nordland har fått kartlagt sine kvikkleireforekomstene. NVE har gjennomført detaljkartlegging av kvikkleireforekomster i kommunene Vefsn, Hemnes, Rana, Fauske og Sørfold, mens resten av fylket delvis mangler både oversikts- og detaljkartlegging.

Fire omkom i 1996

Det mest alvorlige leirskredet i Nordland skjedde i Finneidfjord i 1996, og krevde fire menneskeliv og førte til at flere bolighus og 400 meter av E6 raste ut i sjøen.

Fylkesbereskapssjef Jon Martin Skoglund skulle helst sett at alle kommunene i fylket hadde fått kartlagt kvikkleireforekomstene:

– Det er et voldsomt arbeid. Derfor er vi glad for det er i gang.

Han sier at inngrep i naturen hvor det skjuler seg kvikkleire kan få fatale konsekvenser.

– Vi ser det har skjedd større kvikkleireskred i Trøndelag og Lyngen som en påminnelse om at det er viktig å kjenne til forholdene før man gjør inngrep. Jo tidligere i en planprosess man er kjent med risikoen, jo bedre er det, sier han til NRK.no.

Detaljkartlegging

Ut fra kvartærgeologiske kartlegginger vet man at det fins mye gammel havbotn langs hele kysten av Nordland. Noen av disse avsetningene vil mest sannsynlig ha forekomster av kvikkleire. Det er derfor det er behov for en systematisk oversiktskartlegging av hele fylket.

Når det vil foreligge landsdekkende aktsomhetskart for jordskred og flomskred er usikkert. Kartlegging av denne typen skred innebærer visse metodiske utfordringer som NGU jobber med. Også for kvikkleireskred er det usikkert når det vil foreligge landsdekkende aktsomhetskart.

Risikorapporten skal bidra til et tryggere og mer robust nordlandssamfunn, og tydeliggjøre hvem som har ansvar for å forebygge kriser og ulykker.

Regionalt risikobilde

Men det er ikke bare kvikkleire som kan ramme innbyggerne i Nordland. Fare for svikt i kritisk infrastruktur (kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon, transport eller vannforsyning) er eksempler på risikoutfordringer som krever oppmerksomhet og oppfølging framover.

Klimaendringer og økt fare for skred, flom og havnivåstigning er også utfordringer som krever forebyggende innsats (klimatilpasning). Andre utfordringer er faren for oljeforurensning langs nordlandskysten og faren for store industriulykker i forbindelse med håndtering, lagring og transport av farlige stoffer (brann- og eksplosjonsulykker).