Hunner av rødvingetrost foretrekker hanner som synger på lokal dialekt. En hann med vestlandsdialekt har dermed små sjanser til å danne par med en hunn fra for eksempel Trøndelag, skriver Gemini.no.
– En hann bør ikke synge annerledes enn andre hanner innenfor et gitt geografisk område. Da vil de har dårlige sjanser hos hunnene, sier Olav Hogstad til NRK, som er professor ved Seksjon for naturhistorie ved NTNU.
Han forteller at det er bevist at hanner som ikke tilpasser seg den lokale dialekten har dårligere hekkesuksess.
– Dialektområdene kan være ganske små, men det er vanskelig å oppgi noe areal, sier Hogstad, og legger til at sangen også varierer ut ifra hvordan området ser ut.
– I tett skog høres sangen annerledes ut enn hvis området er åpent.
- Les også:
Sangen varierer
Det antas at sangmønstret utvikles første gang hannene etablerer territorier. De unge, uerfarne hannene kopierer da sangen til de eldre, territorielle hannene i området, forteller Hogstad.
– De merker fort at damene liker de lokale hannene best. Da er det om å gjøre å herme mest mulig og deretter lære sangmønsteret.
Sangen er delt i to strofer. Først en motivdel, med toner som går nedover på toneskalaen, etterfulgt av noen sekunder med «trostskvalder», sier Hogstad.
– Det er motivdelen som varierer fra sted til sted. Vi vet ikke hvorfor den varierer, men dialekter er ikke et uvanlig fenomen i fugleverdenen, skjønt er det ingen som er en så utpreget dialektsanger som rødvingetrosten.
Lærer av etablerte hanner
Rødvingetrosten er en av de mest tallrike trostene vi har i Norge. De fleste trekker til Nord-Afrika og Sørvest-Asia i oktober, og arten lever primært av larver, meitemark, bær og frukt.
Fuglen synger mest på kveldstid – gjerne fra klokken 18–19 og utover natten, ifølge professoren.
– Hvorfor er damene så opptatt av å få en hann med lokal dialekt?
– Skiller du deg ut, så kan det bety at du kanskje ikke er en like god make som de andre. Og hunnene vil jo satse på en mann som kan bli en god far, avslutter Hogstad.