Denne natta var en av de lengste i jordas historie

Her er ni fakta du kanskje ikke visste om årets korteste dag.

1. Derfor har vi vintersolverv

Vintersolverv er et astronomisk fenomen på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola, og dermed mottar minst mulig dagslys. Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med cirka 23,5 graders vinkel.

Når vi vender vekk fra sola, får vi inn mindre lys. Dagene blir kortere, og temperaturen synker. Det er dette som gjør at vi får vinter. Vi kan altså si at kulda setter inn fordi nettene blir lange. På Nordpolen vil det være mørkt hele døgnet. Ved ekvator vil det ikke være noen forskjell fra andre tider på året.

2. Hvor mange timer med dagslys?

Det avhenger av hvor du bor. Jo lenger nord fra ekvator du er, jo mindre sollys får du på vintersolverv – og jo lenger blir natten.

3. Jorda skulle gå under

Vintersolverv har vært feiret og markert over hele verden i flere tusen år. Ifølge Maya-kalenderen skulle verden gå under på vintersolverv 21. desember i 2012. For vikingene betydde vintersolverv at de kunne starte nedtellingen til midtvintersblotet – en stor fest med mye mat og mjød. Høytiden ble også kalt «jól», som senere har blitt til «jul».

• Les også: Hva ordet jul betyr er fortsatt en gåte for språkforskerne

I Bibelen er ikke datoen for Jesu fødsel nevnt, men det er en velkjent oppfatning at de første kristne adopterte den hedenske vintersolverv-feiringen til å feire Jesus. Midtvintersblotet symboliserte lys, gjenfødsel og starten på et nytt år.

4. Er vintersolverv alltid på 21. desember?

Nei, vintersolverv varierer mellom 20, 21, 22 og 23. desember. Imidlertid er 20. og 23. svært sjeldne datoer. Sist gang vintersolverv var på lillejulaften var i 1903, og neste gang er 2303. Neste år faller vintersolverv på 22. desember.

5. Er vintersolverv den kaldeste dagen i året?

Nei, ifølge meteorolog Magnus Ovhed ved Meteorologisk institutt. Selv om vi får minst sollys på denne dagen, viser all statistikk at de kaldeste månedene i Norge vanligvis er i januar eller februar.

Årsaken til dette er at verdenshavene, som absorberer og frigjør mye av solens energi, jobber sakte. Dermed oppstår det en forsinkelse fra vintersolverv og når lufttemperaturene egentlig er kaldeste. Det samme skjer om sommeren – det oppstår en forsinkelse fra sommersolverv i juni, og de varmeste månedene, som vanligvis er juli eller august.

6. Blir dette den lengste natta i hele jordas historie?

Ifølge nyhetskanalen Vox, blir den neppe det. Men vi er svært nær, ifølge nettstedet.

Og grunnen er ganske interessant, skal vi tro Joseph Stromberg, som har gjort et dypdykk ned i materien.

Så lenge jorda har hatt flytende hav og en måne, har rotasjonen gradvis bremset over tid på grunn av tidevannsfriksjon. Det betyr at dagene har blitt lengre over svært lange perioder.

For om lag 4,5 milliarder år siden tok det bare seks timer for jorden for å fullføre en rotasjon. For rundt 350 millioner år siden tok det 23 timer. I dag tar det selvfølgelig omtrent 24 timer. Og dagene vil bli gradvis lengre i fremtiden.

Birger Andresen, som er leder av Trondheim Astronomiske Forening, forklarer nærmere hvorfor denne natten faktisk blir en av historiens lengste, om ikke akkurat den lengste.

– Månen og jorda påvirker hverandre gjennom tidevannskrefter. Vi ser dette daglig på kysten som flo og fjære. Dette fører til at jorda sakte, men sikkert roterer saktere og saktere. Det er svært beskjeden økning i døgnlengden på grunn av tidevannskrefter fra et år til det neste, men over lang tid er det merkbart, forteller Birger Andresen, som er leder av Trondheim Astronomiske Forening.

Han fortsetter:

– Hvis tidevannskreftene fra månen var den eneste tingen som påvirket jordas rotasjon, så ville natta ved vintersolverv bli bittelitt lengre hvert eneste år. Men også andre faktorer virker inn. Noen av de viktigste er endringer i bevegelsene av flytende masse inne i jorda, jordskjelv, endringer i havstrømmer og variasjoner i vindhastighet og vindretning gjennom året. Disse effektene gir noen år litt økning i døgnlengden og i andre år litt reduksjon.

Når du legger sammen alle disse faktorene, har forskere estimert at den lengste dagen i jordens historie, inntil videre, trolig skjedde tilbake i 1912. Det årets sommersolverv var den lengste perioden med dagslys som den nordlige halvkule noensinne har sett. Og omvendt var vintersolvervet i 1912 den lengste natten vi noensinne har sett.

– Da var døgnet «hele» 3,9 millisekunder (0,0039 sekunder) lengre enn 24 timer. I år er vi visst nede på bare cirka 1 millisekund lengre enn 24 timer, forteller Andresen.

Til slutt vil altså effektene av tidevannsfriksjon overvinne alle de andre faktorene, og jordens dager vil bli lengre og lengre ettersom planetens rotasjon fortsetter å senke seg.

Det betyr at det i fremtiden vil være mange vintersolverv som vil sette nye rekorder som den «lengste natten i jordens historie». Vi klarte det nesten i år.

7. Er det solverv på andre planeter?

Ja, på de aller fleste planetene i vårt solsystem, sier meteorolog Magnus Ovhed.

– Hvor stor forskjellene blir er avhengig av hvor mye planetakselen heller, legger han til.

8. Vi sier at sola «snur», gjør den det?

– Nei, sola snur jo ikke, den står jo stort sett stille der på himmelhvelvingen, det er vi som beveger oss. Det er forandringen i daglengden som snur, ifølge meteorologen.