Svenskene filmet Ofotbanen i 1911

På nettsiden til det svenske filmarkivet ligger filmen «Med jordens nordligaste järnväg - en färd Narvik - Riksgränsen».

Filmen fra 1911 viser deler av turen langs Ofotbanen fra Narvik til Sverige. Banen er kjent som malmbanen, fordi hoveddelen av trafikken er frakt av malm fra gruvene i Kiruna.

– Dette er en unik film, sier hovedredaktør Kajsa Hedström i Svenska Filminstitutet.

Filmen varer i drøye fem minutter og er filmet med et 35 millimeter kamera. Det er lagt til ny musikk laget av Matti Bye.

– Dessverre vet vi ikke hvem som har stått for filmingen. På mye av vårt gamle materiale er det umulig å finne ut hvem som står bak, sier Hedström.

Ikke verdens nordligste

Ofotbanen sto ferdig i 1902, men ble ikke innviet før i 1903. På det tidspunktet var den verdens nordligste jernbane, men allerede to år før denne filmen ble laget ble Ofotbanen slått av strekningen mellom Kirkenes og Bjørnevatn.

Ofotbanen, Narvik til Sverige, er 42 kilometer lang og har 20 tunneler. Den totale strekningen fra Luleå til Narvik er cirka 50 mil. Banen er verdens nordligste elektrifiserte jernbane.

Det transporteres 15,9 millioner tonn gods per år på Ofotbanen, og det er mer enn all annen godstrafikk i Norge til sammen.

• Les også: Kapasiteten sprengt på Ofotbanen

NRK har filmet Ofotbanen fra lufta. Her kan du sammenligne Ofotbanen anno 2011 med Ofotbanen anno 1911.

• Les også: Se hele Ofotbanen fra lufta

(artikkelen fortsetter under)

– Like spektakulært som i Sveits

Selv om Ofotbanen er mest kjent for malmtrafikken, fungerer den også som et spektakulært skue for nordlysturister.

I et reisebrev sammenligner Expressen banen med det legendariske sveitsiske togstrekket «isbreekspressen».

Avisas journalist brukte en uke om bord og langs jernbanelinja. Underveis fra Kiruna møtte hun spektakulær natur oppover bratte fjellsider.

Men det var først når hun passerte Gamle Riksgrensen stasjon som ble nedlagt i 1923, at hun ble ordentlig imponert.

– Turen fra riksgrensen til Narvik er så vakker at jeg må klype meg i armen for å være sikker på at jeg er våken, sa journalist Anna Wahlgren.

– Vi glir frem mellom dramatisk stup, isbreer og fosser. Medpassasjerene vrir hodet i alle retninger for å ikke gå glipp av noe. Alle knipser med kameraene.