Årsaken til tilbakekomsten er at selve synderen, den grønne kråkebollen, har fått tøffere vilkår. Det viser et kartleggingsprosjekt Norsk institutt for vannforskning har gjort de siste fem årene.
Forsker Trine Bekkby ved Norsk institutt for vannforskning har godt nytt for fisken.
Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK– Havet er blitt litt varmere, noe som er en ulempe for den grønne kråkebollen. Den overlever i mindre grad, forklarer NIVA-forsker Trine Bekkby.
Disse kråkebollene hadde nemlig gode vilkår da de nedbeitet tareskogen på 1960- og 70-tallet. Da var nemlig havtemperatuene var lavere.
Nå sliter kaldvannsarten med å produsere larven som skal rekruttere.
– At det har blitt varmere for kråkebollen gjør at tareskogen i Nordland og nordover har fått komme tilbake, påpeker Bekkby, og legger til at også den økte sildebestanden kan være en viktig årsak. Sild spiser nemlig kråkebolle-larver.
Fiskens matfat
Tareskogen er viktig for fisken langs kystlinja. Den inneholder småalger, som igjen inneholder mange små dyr.
– Det er dette fisken lever av. Dette er matfatet for fisk, utdyper forskeren fra NIVA.
Dette bildet av grønne kråkeboller er tatt i Nordland i perioden NIVA overvåket kystlinjen.
Foto: NIVASelv om kartleggingen deres viser at tareskogen er på god vei tilbake langs kysten av Nordland, er det fremdeles kråkebolleørken der det tidligere var tareskog i Troms og Finnmark.
Også i Nordland går fremveksten av økosystemet rundt tareskogen sakte. Blant annet på grunn av den røde kråkebollen, som hører naturlig hjemme der.
Forskerne har nemlig oppdaget at de spiser alger og småkryp som fisken gjerne vil ha. Og bestanden av røde kråkeboller har økt.
– I en del områder der tareskogen er kommet tilbake mangler alt liv på stilken. Det ser fint ut fra overflaten, men både algene og smådyrene er borte, sier Bekkby.
– Det gjør også at økosystemet nødvendigvis ikke er tilbake. Det vil ta mye lengre tid.
Vil ikke friskmelde ennå
Samtidig som de grønne kråkebollene sliter, har bestanden av røde kråkeboller økt. Her avbildet langs kysten av Nordland.
Foto: NIVANasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold på kysten ledes av Miljødirektoratet.
Forskerne i NIVA har fulgt med på tareskogen og kråkebollene i flere tiår, men for dette prosjektet har de vært på tokt langs kysten av Nord-Norge fra 2011 til høsten 2015.
Nå skal resultatene av kartleggingen bearbeides, og målet er at kommunene skal få tilgang til resultatene for bedre å kunne planlegge kystsonen.
- Les også: Her dyrkes framtidas tareskog
Trine Bekkby håper resultatene kan være med på å hjelpe kommunene med å ta avgjørelser, selv om ikke alle svarene er helt entydige.
Hun vil uansett ikke uten videre friskmelde tareskogen i Nordland.
– Det går litt sent og er litt mer komplisert enn vi kanskje trodde først, sier hun.
