Værøy sitt kommunevåpen.
Det er lundefuglen som er Værøy sitt kommunevåpen. Men denne merkelige fjærkledde skapningen var ikke førstevalget da Værøy skulle ha sitt kommunevåpen. For øverst på ønskelista sto lundefuglens argeste fiende, fra den tida da folket på Værøy hadde lov til å jakte på lundefuglen.
– I utgangspunktet var ønsket fra Værøy en lundehund. Men vi syntes den ble litt for lik kommunevåpenet i Hamarøy, som har ei gaupe. Dermed så ble lundehunden forkastet, forteller avtroppende ordfører Harald Adolfsen.
Den sjeldne lundehunden er med sine helt spesielle anatomiske egenskaper konstruert for å fange lundefugl i stupbratte fjellpartier. Og fra gammelt av var lundehunden Værøy-folkets viktigste redskap i fangsten på lundefugl, den gangen lundefugl ble brukt som matvare. Og særlig gjaldt dette befolkninga i den avsidesliggende bygda Mostad.
– Det bodde 150 mennesker i Mostad som var avhengig av lundefuglen til matauk. Og de fleste som bodde i Mostad hadde gjerne ei tønne med salta lundefugl til vinterforsyning, forteller Harald Adolfsen.
Fredet
I dag bor det ingen i Mostad, og lundefuglen er totalfredet. Av ulike årsaker er bestanden av lundefugl i tilbakegang, men på Værøy setter folket sin lit til at lundefuglbestanden vil ta seg opp igjen.
Værøy er en utpreget fiskerikommune og har i dag 780 innbyggere, fordelt på 19 kvadratkilometer. Det betyr at Værøy er Norges fjerde minste kommune. Men verdiskapinga er desto større. Her ligger Værøy på Norgestoppen.
Lundehunden og lundefangst, program fra 1962 ved Arve Helling. Mest fra Måstad på Værøy (noen forstyrrelser mellom filmklipp).
– Vi har en eksportverdi per innbygger på over en million kroner. Det vil si at det produseres verdier for en milliard kroner totalt på Værøy i løpet av et år. Og da er det greit å være egen kommune, sier Harald Adolfsen, som har liten sans for at Værøy skal slå seg sammen med andre kommuner.
– Uavhengig av utviklinga; vi håper at vi får bestå som egen kommune. Og det har vi begrunnet etter beste evne overfor dem som har kommet med forslaget til en ny kommunereform om færre kommuner i landet vårt.
– Vår beliggenhet tilsier sterkt at vi må fortsatt få være egen kommune. Det tar lang tid å komme seg inn til fastlandet, det kan faktisk være litt traumatisk bare det å komme seg inn til et møte. Men det er klart at må vi så må. Det skal i hvert fall ikke skje uten sverdslag, sier Harald Adolfsen.
Stolte
Avtroppende ordfører Harald Adolfsen med ordførerkjedet, der lundefuglen er hovedmotivet.
Værøyfolket er stolt av sitt kommunevåpen. Harald Adolfsen er glad for at det er lundefuglen som pryder våpenskjoldet.
– Når vi gir bort en gave med kommunevåpenet på, enten det gjelder bordfaner eller jakkepins, så opplever vi at det blir tatt imot med takknemlighet. Og jeg bærer også jakkemerket med lundefuglen i alle mine klesplagg, uansett hvor jeg befinner meg. Så har vi ordførerkjedet der lundefuglen er hovedmotivet. Hver gang jeg tar på meg ordførerkjedet blir jeg bratt i nakken, sier Harald Adolfsen.
Pins
Ofte får ordføreren henvendelser fra folk som vil ha tilsendt merker og pins med kommunevåpenet. Det sier ikke Harald Adolfsen nei til. Tvert imot.
– Jeg får veldig mange hyggelige mailer og brev om dette, og de ønskene innfrir jeg så gjerne. Det koster jo en del penger å få produsert disse jakkemerkene, og for en tid tilbake ble det snakk om å ta 25 kroner per stk.
– Det satte jeg meg som ordfører sterkt imot. Kommunepinsen vår skal deles ut gratis til alle som vil ha den. Og de kommunepinsene vi sender ut fra øya spanderer vi porto på. Det skulle da bare mangle. For kommunevåpenet vårt er vi stolt av, sier Harald Adolfsen.
