NRK Meny
Normal

Hvorfor Tysfjord har en hummer og måtte si nei til Stetind

En svart hummer på sølvfarga bunn. Hvorfor? Og hvorfor ikke Stetind, som er kåret til Norges nasjonalfjell.

Kjøpsvik

Kjøpsvik er kommunesenteret i Tysfjord.

Foto: Vebjørn Karlsen

Tysfjord sitt kommunevåpen

Tysfjord sitt kommunevåpen. En sort hummer på sølv bunn, symmetrisk i henhold til de heraldiske reglene, der begge klørne er like store i motsetning til virkelighetens verden.

Tysfjords ordfører Tor Asgeir Johansen skulle så gjerne hatt Stetind i kommunevåpenet. Og det var da også meningen den gangen på 1980-tallet da spørsmålet om hva slags motiv Tysfjord skulle ha i sitt kommunevåpen.

– Stetind var definitivt førstevalget. Men så er det jo disse heraldiske reglene om symmetri som vi må forholde oss til. Stetind er ikke mye symmetrisk. Vi fikk ikke tegne Stetind slik den er. Og da så vi ikke at det var Stetind lenger. Dermed måtte vi hive oss rundt og spørre oss om hva annet vi har. Svaret meldte seg selv: Hummeren, sier Tor Asgeir Johansen, med den største selvfølgelighet.

Verden nordligste hummerstamme

Ordfører Tor Asgeir Johansen i Tysfjord

Ordfører Tor Asgeir Johansen i Tysfjord med kommunevåpenet, der Stetind er hovedmotivet, og ikke hummeren, som er Tysfjords kommunevåpen.

Foto: Privat.

For Tysfjord har verdens nordligste hummerstamme. Men å få hummeren godkjent i kommunevåpenet var lettere sagt enn gjort.

– På første forsøket ble hummeren underkjent, fordi begge klørne på hummeren måtte være like store. Slik det ikke er i virkeligheta. For hummeren har ei stor og ei mindre klo. Men i kommunevåpenets verden gjelder ikke virkeligheta. Her skal motivet være så enkelt som mulig. Og det var først den 26. mars 1987 at kommunevåpenet ble godkjent.

Men hvordan står det til med hummerstammen på bunnen av Tysfjorden.

– Det er slik fatt med hummeren at det går litt sent med reproduksjonen. Og det har jo aldri vært til å legge skjul på at hummeren vår ble veldig populær og at den har vært fisket mye på. Bestanden gikk ned. Men i den senere tid har det dukket opp gledelige nyheter. Det finnes områder i Tysfjorden som nå har bra bestand. Det forskes på hummeren hos oss, den overvåkes, så dette vet vi. Jeg ser lyst på hummerens framtid hos oss. Den er fortsatt på rødlista, men den kommer, sier Tor Asgeir Johansen.

1800 innbyggere

Stetind

Stetind -Norges nasjonalfjell.

Foto: Haraldsen, Willy / Haraldsen, Willy

Tysfjord ble egen kommune i 1869, etter å ha vært i ekteskap med Lødingen. Det bor i dag i underkant av 1800 mennesker i kommunen, som har et areal 1464 kvadratkilometer. Med den nye kommunereformen kan det gå mot et nytt ekteskap. Og da er spørsmålet med hvem?

– Det er ingen som krever at vi skal slå oss i hop. Utfordringa er jo ikke bare at vi har hummeren og Stetind, nei den store utfordringa er at det er en stor fjord i kommunen vår. Norge er faktisk delt her, veimessig. Derfor har vi en øst- og en vestside i dette, og naturlig nok er det slik at når vestsiden skal til byen så blir det Fauske/Bodø med 13 mil til Fauske og 19 til Bodø. Og er du på østsiden er det 10 mil inn til Narvik. Det er ganske store avstander. Jeg tilhører et parti som ikke er så glad i den store sentraliseringstanken. Og går du på den jevne tysfjordborger så tror jeg du oppfatter mye skepsis til dette, for de ser at vi har ganske gode og trygge lokalsamfunn. Og alle spør seg: hvordan blir dette i framtida hvis Tysfjord skal styres fra nærmeste by. Vi har det veldig trygt og fint i dag.

Smalest i landet

I Hellemobotn sør i Tysfjord er Norge på sitt smaleste mot nabolandet Sverige med bare 6,3 kilometer til riksgrensa. Kommunesenteret Kjøpsvik er særlig kjent for Norcem sitt fabrikkanlegg, som ble etablert her i 1918 under navnet Nordland Portland Cementfabrikk. Men vet folket i Tysfjorden hva som er motiv i kommunevåpenet?

– Jeg tror du skal lete etter de som ikke kommer på det i farta. Tysfjorden er en fjord med mange fjordarmer. Hummeren er jo der. Det er noe vi alle identifiserer oss med. Så jeg opplever at hele befolkninga i Tysfjord er stolt av kommunevåpenet og den hummeren vi har der. For det er vår felles sak, sier Tor Asgeir Johansen.

Hvor viktig tror ordføreren i Tysfjord det er å ha et kommunevåpen, som et symbol på identitet og tilhørighet.

– Det tror jeg er særdeles viktig. Det er mange som samler på disse kommunevåpnene. Vår avtroppende biskop, Tor B. Jørgensen, han så spesielt på jakkemerket mitt med kommunevåpenet første gangen jeg traff han. Han fikk det hos meg. Men jeg er særdeles naken når jeg reiser rundt som ordfører og ikke har kommunevåpenet på meg i jakkeslaget. Det er en utrolig identitet rundt kommunevåpenet. Du viser hvor du kommer fra, det viser at du står for lokalsamfunnet, du står for kommunen, og innbyggerne assosierer seg med det. Dette er noe vi har felles.

Video Tysfjord - der Norge er smalest

Tysfjord har vakker og storslått natur å by på. Her fra Hellemobotn, der Norge er på sitt smaleste mot Sverige.

Foto: Nyhetsspiller