NRK Meny
Normal

Nesna sitt nes

En deling av gull og blått ved omvendt sparresnitt, som stilistisk gjengir et nes. Det er Nesna sitt kommunevåpen. Gullet symboliserer «De gylne netters land», mens det blå henspeiler på de to fjordene som omgir neset, Sjona og Ranfjorden.

Utsikt over Nesna

Utsikt over Nesna.

Foto: (cc) Wikimedia Commons

Nesna sitt kommunevåpen.

Nesna sitt kommunevåpen.

Mellom Sjona og Ranfjorden ligger den ytre del av halvøya Nesna. I tillegg består kommunen av øyene Hugla, Handnesøya, Tomma og en del småbyer.

Nåværende kommunegrenser ble innført i 1962, da Nesnas del av Løkta ble overført til den nye Dønna kommune, og vestlige del av Tomma overført fra gamle Dønnes kommune. I 1964 ble et område på sørsiden av Ranfjorden overført til Leirfjord kommune, og et område rundt Sjona overført til Rana kommune.

Nesna har i dag rundt 1860 innbyggere, fordelt på 183 kvadratkilometer. Landbruket står sterkt i kommunen, ved siden av fiskeoppdrett, bergverk og mekanisk industri. Men ut over kommunegrensene er det først og fremst som skolekommune at Nesna har gjort seg bemerket. Med sin Høgskole, den tidligere Lærerskolen som ble etablert her i 1918.

– Kommunevåpenet vårt er av nyere dato. Vi fikk det i 1989, og jeg må ærlig innrømme at det er først i løpet av den siste tiden jeg har tenkt på kommunevåpenets betydning, sier avtroppende ordfører Marit Bye.

Avtroppende ordfører i nesna, Marit Bye

Avtroppende ordfører i Nesna, Marit Bye.

Foto: Frank Nygård

Brukes som jakkepins

Marit Bye fra Høyre har vært ordfører i Nesna siden 2011. Hun er født og oppvokst i kommunen, i likhet med fylkespolitiker Marius Jøsevold fra SV. Jøsevold har en litt annen oppfatning av symbolikken i kommunevåpenet til Nesna.

Marius Meisfjord Jøsevold

Marius Jøsevold (SV).

Foto: Anita Borkamo / NRK

– For meg er dette sola som speiler seg i havet mellom fjellene på Tomma. Jeg er så heldig at jeg har en balkong der jeg kan sitte hver kveld og se den utsikten som kommunevåpenet har. I så måte har jeg et større og mer personlig forhold til det ordentlige bildet enn kommunevåpenet. Men når jeg ser kommunevåpenet, tenker jeg på hjemme, sier Jøsevold.

Ordfører Marit Bye tror det er viktig å ha et kommunevåpen. Som et merke på der man hører til.

– Folk bruker kommunevåpenet som jakkepins, og som ordfører får jeg ganske mange henvendelser fra folk som vil ha pins med kommunevåpenet vårt på. Jeg har sendt ganske mange pins til ulike samlere. For en tid tilbake kom vi over ei eske med en del pins i, som vi satte tilgjengelig i servicetorget. Eska ble ganske fort tom. Det er tydelig at merket med kommunevåpenet betyr mye for mange, sier Marit Bye.

– Opptatt av lokal identitet

Marius Jøsevold mener på sin side at det ikke er alle kommuner som har et kommunevåpen som bygger en lokal identitet som Nesna. Jøsevold mener lokal identitet er viktig, noe han mener gjenspeiler seg i debatten om kommunesammenslåing. At folk er opptatt av lokal identitet.

– Dersom man skal slå i hop mange kommuner og bygge en form for ny identitet, er jeg redd det vil ta lang tid. Det viser all forskning og organisasjonsteori, sier Marius Jøsevold.

Laster kart, vennligst vent...

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.