NRK Meny
Normal

Moskenes og verdens sterkeste havstrøm

Moskenes har verdens sterkeste havstrøm i sitt kommunevåpen. Det er Moskenes kommune helt alene om.

Moskstraumen ligger i området mellom øya Moskenes og Lofotodden i Moskenes

Moskstraumen ligger i området mellom øya Moskenes og Lofotodden i Moskenes.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Moskstraumen som en sølvspiral på blå bunn er Moskenes sitt kommunevåpen

Moskstraumen som en sølvspiral på blå bunn er Moskenes sitt kommunevåpen.

Med sine nesten 1200 innbyggere og et areal på 119 kvadratkilometer er Moskenes den ytterste kommunen i Lofoten som er tilknyttet fastlandet.

Og med yttergrense til verdens sterkeste havstrøm var intet mer naturlig enn at Moskstraumen fikk pryde kommunevåpenet. I form av en sølvspiral mot blå bakgrunn. En av dem som var delaktig i dette er Ottar Sciøtz.

– Moskstraumen er jo blitt en veldig frykta straum. Og hvorfor skulle man frykte den? Jo, fordi man følte man måtte gjennom straumen. Og hvorfor måtte man gjennom straumen som var fryktet i hele Europa? Jo, årsaken er selvfølgelig at det var noe som dro. Og det var selvfølgelig ressursrikdommen her oppe, sier Ottar Schiøtz.

Kart fra 1539

I 1539 lagde den svenske biskopen Olaus Magnus et kart der Moskstraumen er tegna inn som et enormt havsvelg. Og da Kong Kristian den 4 med sitt følge reiste nordover til Finnmark og Russland i 1599 måtte de legge ruta langt til havs for ikke å bli slukt av den sterke havstrømmen.

Også i verdenslitteraturen er den fryktede havstrømmen i Vestfjorden udødeliggjort, ikke minst av forfatterne Hermann Melville, Edgar Allen Poe og Jules Verne, som ender sin verdensomseiling under havet nettopp i Moskstraumen.

Sett med vitenskapelige øyne er det salige Petter Dass som kommer best ut. Ifølge Ottar Schiøtz er det vår berømte dikterprest fra Helgeland som har gitt oss den mest realistiske beskrivelsen av Moskstraumen.

– Petter Dass har gjort en skikkelig god research. Hvem var det som kunne gi han svar? Jo, det var fiskerne. De som kjempa i den samme straumen der ute. Og det var helgelendinger i stor stil.

«Nikoline med mannfoten»

Ottar Schiøtz forteller om en historie fra 1879 om en hel flåte med helgelendinger som skulle nordover til Lofoten på fisket.

– Det må ha vært i slutten av januar. De fikk vind fra nord, uvær og sikkert snødrev. Så kom de for langt sør og gikk seg inn i straumen. Og da gikk det galt. Ei jente der ute på yttersida av Moskenes, ho hette Nikoline og bodde i Refsvika. Ho var opprinnelig fra Røst.

– Som røstværinger flest drømte hun, når det stormet som verst. Og da røstværingene for seg forlis. Det samme skjedde med Nikoline. Neste morgen stod Nikoline tidlig opp og gikk nordover langs fjæra. Ho lurte på om noen hadde forlist i løpet av natta. Og da fant hun noen vrakrester. Deriblant en støvel som det sto en fot i.

– Nikoline tok med seg støvelen med foten. Fiskerne brukte å skjære inn merker i alt de eide. Vi må anta at støvelen med foten lot seg lokalisere, og at man på den måten fant ut hvem dette gjaldt. Vedkommende ble visstnok gravlagt der ute på yttersiden av Lofoten. Fra den dagen ble Nikoline kalt «Nikoline med mannfoten».

Berømt

Ordfører i Moskenes Lillian Rasmussen

Ordfører i Moskenes, Lillian Rasmussen.

Foto: Privat

Fortellingen til Ottar Schiøtz er bare ei av utallige historier om hvilken skjebne de ble forunt, de som prøvde å seile gjennom Moskstraumen i gamle dager.

I dag er Moskstraumen et verdensberømt symbol, og ordfører Lillian Rasmussen er stolt av å ha den i kommunevåpenet.

– Ja, selvfølgelig er jeg det. Historisk kjent som den er. Moskstraumen er vi helt alene om, sier hun.