Tidligere ordfører Per Swensen er stolt av Meløy sitt kommunevåpen.
– Veldig stolt. Den gangen Svartisvalmuen ble vedtatt var det flere innkomne forslag. Blant annet et forslag om å bruke Benkestokk-slekta sitt våpenskjold som utgangspunkt. Vi har jo en adelsfamilie med røtter i kommunen vår, men under avstemmingen ble valmuen enstemmig vedtatt, sier Swensen.
Svartisvalmuen ble vedtatt som Meløy sitt kommunevåpen i et kommunestyremøte den 31. januar 1984, og godkjent ved kongelig resolusjon 7. desember samme år. Motivet er tegnet av Rolf Tidemann. Ordfører Per Swensen er ikke i tvil om at folk i Meløy kjenner sitt kommunevåpen.
– Ja, det har jeg sterkt inntrykk av. Og Svartisen er jo et ikon. Ikke bare i Meløy, men i hele Norge. Også i utlandet, ettersom hurtigruteturister får anledning til å ta den nærmere i øyesyn, medgir Swensen.
Oppdaget i 1898
Den sjeldne og hardføre Svartisvalmuen med det latinske navnet Papaver radicatum subglobosum, har en sterk svovelgul farge, og vokser like ved den blåblanke iskanten.
Svartisvalmuen ble oppdaga av vitenskapsmannen Johan Rekstad i 1898, da han drev undersøkelser ved Engabreen, som er en vestlig utløper av Svartisen. At en blomst er i stand til å vokse og ikke minst komme tilbake etter en hard vinter i et såpass karrig terreng så høyt til fjells, forteller om en ukuelig evne til å overleve.
– Som andre meløyfjæringer; Svartisvalmuen tåler det meste. Om han ikke har så dype røtter så klorer han seg fast. Og han kommer igjen, år etter år. Det er et godt og vakkert symbol, forteller tidligere ordfører Per Swensen.