Gildeskål sin alterkalk viste seg å være verdslig drikkepokal

En alterkalk i sølv på blå bunn er Gildeskål sitt kommunevåpen.

Gildeskål kommune

Inndyr er kommunesenteret i Gildeskål.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK
Gildeskåls kommunevåpen

Gildeskål har et drikkebeger, eller en alterkalk i sitt våpenskjold.

Det lille sølvbegeret ble brukt som alterkalk i Gildeskål siden 1960-tallet, etter at det ble funnet i to deler under gulvet i den gamle prestegården på 1950-tallet i forbindelse med et utbedringsarbeid.

Oscar Berg ved Nordlandsmuseet ville finne ut av historien bak sølvbegeret, og tok kontakt med en av Norges største sølveksperter på folkemuseet i Oslo.

– Jeg fikk beskjed om at sølvbegeret var laget i Nürnberg i Tyskland rundt 1550, forteller Oscar Berg.

Fant stempel

Men det var ikke dermed sagt at alterkalken i Gildeskål var ekte, for Oscar Berg fikk vite at på 1800-tallet ble det laget en rekke kopier av Nürnberg-begeret fra 1500-tallet.

– Ved nærmere undersøkelser av sølvbegeret fant jeg stempelet til gullsmeden, som viste at begeret var laget i Nürnberg i Tyskland. Og i tillegg noen små inskripsjoner til presten og prestefruen som var her på 1600-tallet.

Og dermed var bekreftelsen et faktum, drikkebegeret er ekte. Og det er dette drikkebegeret som preger Gildeskål sitt kommunevåpen. Der den blå bakgrunnen symboliserer havet, som Gildeskål er omgitt av. Så får det heller stå sin prøve at alterkalken opprinnelig er en drikkepokal.

– I seg selv er dette interessant. For egentlig er kalken i kommunevåpenet vårt ikke en kirkelig gjenstand. Fordi det er en verdslig drikkepokal som har vært benyttet som alterkalk. At den er brukt som mal til kommunevåpenet er fordi den hører hjemme på kirkestedet. Og hele kommunen har navnet sitt fra kirkestedet, forteller Oscar Berg.

Oscar Pedersen og Petter Jørgen Pedersen

Oscar Berg fra Nordlandsmuseet og ordfører Petter Jørgen Pedersen holder fram drikkebegeret, eller alterkalken, som er Gildeskål sitt kommunevåpen.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Stolt over kommunevåpenet

Ordfører i Gildeskål, Petter Jørgen Pedersen fra Arbeiderpartiet, sier det er viktig å kunne datere kommunens historie tilbake til drikkebegerets opprinnelse. Gildeskål ble egen kommune i 1853, og den mest karakteristiske bygninga i kommunen er Gildeskål gamle kirke fra middelalderen.

– Vi kunne hatt steinkirka fra 1130 som symbol i kommunevåpenet, men den gamle kalken passer veldig godt. Den kan være et symbol enda lenger tilbake i tid. På gildene som ble holdt lenge før kirka ble bygd. Og vi vet også ut fra gravfunn, som det for øvrig er masse av i Gildeskål, at det har vært bosetting her i lang tid før 1130. Derfor passer kalken fint. Den er et symbol som er så langt bak vi kan komme et symbol, sier Petter Jørgen Pedersen.

Gildeskål kommune har i dag rundt 2000 innbyggere, og et areal på 1332 kvadratkilometer, som grenser mot Bodø i nord, Beiarn i øst og Meløy i sør.

Ordfører Petter Jørgen Pedersen sier han er stolt av Gildeskål sitt kommunevåpen, og han er ikke i tvil om at vi mennesker trenger symboler på hvem vi er og hvor kommer fra.

– Et symbol er jo en form for en identitetsmarkør. Jeg synes det er viktig at en kommune har et symbol som identifiserer innbyggerne med noe. Jeg er stolt av kommunevåpenet og jeg er stolt av det som ligger til grunn for at drikkebegeret ble kommunevåpenet, sier Petter Jørgen Pedersen.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt