NRK Meny
Normal

En bølge fra venstre mot høyre

Bak Dønna sitt kommunevåpen skjuler det seg mange historier.

Dønnas ordfører Anne Sofie Mathise

Dønnas ordfører Anne Sofie Mathisen med ordførerkjedet.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Kommunevåpenet til Dønna

Kommunevåpenet til Dønna.

Et virvelsnitt av ei blå bølge fra venstre mot høyre på gul bunn, gjenspeiler havbølgens slag som dønninger mot ei strand. Det er Dønna sitt kommunevåpen. Og det må ikke forveksles med Andøy sitt våpenskjold, som også har ei havbølge. Den eneste forskjellen er at Andøy sin bølge er av sølv, og at den slår fra høyre mot venstre.

Og da er spørsmålet til Dønnas ordfører Anne Sofie Mathisen, hvem av de to, Dønna eller Andøy sin bølge, slår rett vei?

– Når du er en øykommune, så er det rett vei for begge bølgene. For begge slår mot land, på en eller annen plass. Vi har sett bølgen fra storhavet og inn. Mens de på Andøya kanskje har sett den fra den indre siden av sin øy.

– Andøy er jo også en øykommune. Og da er deres bølge rett for dem. Jeg kan være diplomat og si at bølgen er rett, både for Andøy og Dønna.

Ordførerkjedet til Dønna kommune

Ordførerkjedet til Dønna kommune.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Betyr «Dynjar»

Dønna betyr Dynjar, som igjen betyr bølge. Altså der hvor bølgen treffer land. Og Dønnes, som er dagens navn på det historiske stedet Dynjarnes, var på den nordligste siden av Dønna. Og der slo bølgene i land på rett side. Det er mot storhavet.

– Sånn sett er kommunevåpenet vårt prega av historikken vår, sier Anne Sofie Mathisen.

Det er likevel ikke havbølgen mange forbinder med Dønna. Men derimot Dønnas store hellige hvite stein, som er Nord Europas største steinfallos. Og kanskje burde fallosen ha prydet Dønna sitt kommunevåpen.

– Det er et fruktbarhetssymbol, som historisk sett hadde både med innhøstingen og grøden på land og i havet å gjøre. Og mytene forteller jo at den hadde også med fruktbarheten hos kvinnene å gjøre, slik at kvinnene danset rundt fallosen for å få fruktbarhet. Derfor er fallosen et godt bilde på Dønna, sier Anne Sofie Mathisen.

Fortrolig med bølgen

Folket på Dønna er imidlertid fortrolig med bølgen, selv om fallosen måtte vike. En av innbyggerne vi møtte sa det slik:

– Vi lever jo i skjærgården. Og vi har det jo helt fantastisk fint her. Vi har nå levd av havet bestandig, selv om jeg for min del er redd havbølgen. Men jeg ser at den kan symbolisere både kraft og styrke. Selv om det viktigste symbolet for meg er fjellet Dønnamannen. Som for meg er det sterkeste kjennetegnet på Dønna.

Symbol på identitet

Etter at vedtaket om motivet til kommunevåpenet ble gjort i 1979, er havbølgen blitt symbolet på identitet og tilhørighet hos folket på Dønna. Og dette har stor betydning, mener ordfører Anne Sofie Mathisen.

– Det er veldig viktig å ha et symbol på der man bor og kommer fra, og spesielt for små kommuner. Alle har vi en egen tilhørighet til den plassen og den kommunen vi bor. Vi for vår del er en stor øykommune i areal, men vi er liten i befolkning. Vi er veldig stolt av kommunen vår. Vårt kommunevåpen er lett gjenkjennelig, og slike symboler gir identitet.

Opprinnelig fra Trondheim

Tilhørighet gjenspeiler seg på flere måter, også gjennom dialekten og måten man snakker på. Ordfører Anne Sofie Mathisen er opprinnelig fra Trondheim.

– Jeg har bodd på Dønna mesteparten av livet mitt, etter at jeg kom hit som 19-åring. Og den identiteten jeg har til Dønna er sterkere enn til der jeg vokste opp. Det tror jeg kommer av at alt ble mye nærere på Dønna enn i Trondheim.

– Siden jeg har den dialekten jeg har så er det fordi språket mitt er veldig personlig. Jeg snakker som jeg gjorde da jeg var i Trondheim, og har ikke lagt an på å snakke Dønna-dialekt. Jeg har nok ingen dialekt. Men identiteten min og stoltheten av å høre til en historie som er Dønna, den er her, sier ordføreren.