NRK Meny
Normal

Alstahaugs eget «Golden gate»

En blå bjelke med taggsnitt på sølvfarget bunn. Det er De Syv Søstre som speiler seg i havet.

Fjellkjeden Syv søstre

De Syv Søstre. Den sagnomsuste fjellrekka som i sterkt forenklet form er Alstahaug sitt kommunevåpen.

Foto: Finn-Ståle Schürmann

Sju tagger oppover og sju tagger nedover. En sterkt forenklet utgave av den sagnomsuste fjellformasjonen De Syv Søstre, som er det store kjennetegnet på Alstahaug. Fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. august 1986.

Alstahaugs kommunevåpen

Alstahaug sitt kommunevåpen.

– Men du må være litt lokalkjent for umiddelbart å skjønne at det er fjellrekka De Syv Søstre som kommer til uttrykk i vårt kommunevåpen. Vi får mange spørsmål om hva kommunevåpenet vårt symboliserer. Og det er tydelig at mange er opptatt av dette, sier ordfører i Alstahaug, Bård Anders Langø fra Arbeiderpartiet.

Petter Dass

Bård Anders Langø

Ordfører i Alstahaug, Bård Anders Langø, med ordførerkjedet der kommunevåpenet er sentralt plassert.

Alstahaug med sine omlag 7.300 innbyggere og et areal på 215 kvadratkilometer har Sandnessjøen er administrasjonssentrum. Kommunen består av øya Alsten og rundt 920 andre øyer. Alstahaug ligger sentralt til på Helgeland, og grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega.

Den mest kjente skikkelsen i Alstahaug er dikterpresten Petter Dass. Og mye tyder på at det var Petter Dass som ga navnet til De Syv Søstre, etter et sagn om hvordan flere av de nordlandske fjellene ble til.

Var opprinnelig åtte

Ifølge et av sagnene var De Syv Søstre opprinnelig åtte, og de var ganske så viltre av natur. Deres far, Sulitjelmakongen, hadde sitt store strev med å holde orden på de åtte. Han var streng, og nektet de å være ute når kvelden kom. Lenger nord i Nordland regjerte Vågakallen, som var far til Hestmannen. En ulydig skapning som stort gjorde hva han ville. En kveld Sulitjelmakongen hadde sovnet, listet de åtte døtrene seg ut i måneskinnet og ned til kysten.

Da Hestmannen fikk se søstrene bade i sjøen ved Landegode, satte han over Vestfjorden i et heftig midnattsritt, i full rustning, med flagrende kappe. For han ville røve den eldste av søstrene, Lekamøya, som han var dypt forelsket i. Da de badende søstrene fikk øye på han la de på flukt sørover i Nordland. Utmattet ga sju av søstrene opp, mens Lekamøya flyktet videre. I et veldig sprang hoppet hun over Velfjorden til Brønnøy, mens røveren nærmet seg Polarsirkelen. Hestmannen skjønte at han var i ferd med å tape, og i forbannelsen skjøt han sin pil etter henne, for han ville heller se henne død når han ikke fikk henne levende. Omkring i fjellene satt trollene spent og fulgte med på den ville jakten.

(artikkelen fortsetter under)

De Syv søstre på Helgelandskysten

Alstahaug ligger sentralt til på Helgeland, og grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / DNT

I Sømnafjellet ved Brønnøysund satt Skarsfjellgubben og kikket fram under hattebremmen på hva som foregikk. Og da han så at Hestmannen spente sin bue slengte han hatten sin av gjennom luften for å redde Lekamøya. Og han klarte det, for akkurat i det pilen var nær ved å ramme Lekamøya, traff den hatten til Skarsfjellgubben, og endret retning og endte i havet ved Vikna. Mens hatten falt ned på Torget rett sør for Brønnøysund, med et stort hull igjennom. Lekamøya tok et siste kjempehopp og landet på øya Leka i Nord Trøndelag, der hun snublet og mistet smørdunken som hun bar med seg. Smøret rant ut over fjellene på nordvestsiden av øya, derav den gule fargen på fjellene. Lekamøya kom seg til sørspissen av Leka, mens søstrene hennes hadde søkt tilflukt på øya Alsten lenger nord på Helgeland. Så kom sola, alle ble til stein. Og der ligger de den dag i dag.

I en annen variant av sagnet fortelles det at Sulitjelmakongens døtre skulle på dans, og at Sulitjelmakongen fikk Dønnamannen til å passe døtrene for å beskytte dem mot farer på ferden. I løpet av festen drakk Dønnamannen seg full og sovnet. Han kunne dermed ikke lenger beskytte Lekamøya mot Hestmannen, og hun la på flukt sørover. Mene de sju søstrene hennes danset videre helt i det sola sto opp, og alle ble til stein. Dønnamannen er godt synlig fra Leirfjord. Han ligger på rygg med hendene foldet over brystet, og på andre siden av fjorden ligger søstrene slik de stivnet i dansen.

«Golden gate»

– De Syv Søstre er Alstahaug kommunes «Golden gate». De er det meste kjente landemerket vi har. Sagnene om deres tilblivelse, Petter Dass sitt virke i Alstahaug og hans fascinasjon for disse fjellene, gir De Syv Søstre en ekstra dimensjon. De betyr mye for oss. Og det er helt på sin plass at de er vårt kommunevåpen, sier Bård Anders Langø.

Så har det da også gått sport i å bestige den sagnomsuste fjellrekka. Breitinden er den laveste av søstrene med sine 910 meter over havet. Den går også under navnet Stortinden. Så kommer Tvillingan på henholdsvis 945 og 910 meter, Kvasstinden på 1010 meter, Gryfoten på 1019 meter, Skjerdingen på 1037 meter, og Botnkrona som den høyeste på 1072 meter over havet.

Ordfører Bård Anders Langø har besteget Breitinden og Gryfoten. Om han klarer å slite seg til topps på de fem andre tindene er han usikker på. For han legger ikke skjul på at han lider av høydeskrekk.

– Jeg jobber med saken, men det blir veldig bratt og ubehagelig når jeg nærmer meg toppen av disse mektige tindene. De er nok best å oppleve på avstand. Og kanskje det skal være slik, sier han.

I hvert fall er han som ordfører umåtelig stolt av De Syv Søstre.

– De er en del av vår identitet. Og jeg tror folk er opptatt av identitet og tilhørighet. Vi opplever nå en debatt om nye kommunestruktur og eventuelt nye kommunegrenser. Og det kan jo hende at vi kommer til å se færre kommunevåpen i framtida. 50 år tilbake var Alstahaug tre kommuner, - Alstahaug , Tjøtta og Stamnes kommune. Jeg vet om flere i dag som har en identitetsfølelse til gamle Tjøtta kommune. Dette er følelser som lever i folks sinn. Og det skal man ta på alvor. Her er kommunevåpenet et viktig symbol, sier Bård Anders Langø.