Forfatterens tredje roman «Til bølgene» er ingen lystig bok, ifølge forfatteren selv.
– Tittelen kommer fra det latinske Ad Undas - som betyr «til bølgene». Uttrykket brukes for å beskrive at noe går til helvete. Utgangspunktet for boken er nok litt dystert, sier Løkås til NRK.
Hun debuterte med den kritikerroste romanen «Det fine som flyter forbi» i 2012. I 2014 kom ungdomsromanen «Pappa er et postkort» som ble nominert til Østfoldungdommens kritikerpris.
Blir tvunget til å flytte
Handlingen i den nye romanen er lagt til et lite øysamfunn utenfor Stavanger der hovedpersonen Zahl blir tvunget til å flytte når huset han bor i blir solgt. Zahl har hatt tøffe tenåringsår hvor han ble skadet i en stygg ulykke. Når øyas nye lege setter spørsmålstegn ved skaden hans, er han nødt til å finne en måte å gå videre i livet på.
– Han har slitt med ettervirkningene etter ulykken. Det har gjort at han har blitt stillestående. Han bruker tiden sin på å stoppe ut fugler og gå lange turer rundt øya, forteller forfatteren.
En by i endring
Da Ida Løkås flyttet til Stavanger i 2014, ble hun påvirket av stemningen, med oljekrise, høy arbeidsledighet, og boligpriser som synker.
– Optimismen og positiviteten som preget Stavanger tidligere var ikke den samme. Folk var litt mer dystre. Det er ikke så lett å være i Stavanger. Vi er nede i en bølgedal, og det inspirerte meg veldig til å skrive om følelsen av håpløshet.
Likevel er det ikke bare mørkt og dystert i boken.
– Det er også en del håp å spore. Endring trenger ikke å være negativt, sier hun.
Har fått ny jobb
Hun har også selv følt på endring. I tillegg til å være forfatter, jobber Ida Løkås som tekstforfatter i en bank.
– Det var det nok aldri noen som trodde jeg skulle gjøre. Heldigvis slipper jeg å jobbe med tall. Men det er godt å tenke på noe annet bøker. Da jeg var ferdig med boka i mai, var jeg lei. Du tenker at du aldri mer skal skrive en bok.
Men hun tror ikke den følelsen vil vare lenge.
– Hvis man virkelig har en lidenskap for å skrive, kommer skrivelysten sakte med sikkert tilbake igjen. Jeg kjenner at det begynner å krible litt i fingertuppene. Det er nok ikke lenge før jeg setter igang med neste prosjekt.
