Hopp til innhold

De slår et slag for barteaksjon på mannedagen

På selveste mannedagen slår denne gjengen et slag for både bart og testikler. – Vi er snart i 2012, og da skal det ikke være flaut å snakke om kreft. Og så drar det damer da, ler de.

Politistudenter i Bodø gror bart for kreftsaken

BARTEGJENGEN: Thorstein Olsen, Robert Sørensen Bukkøy, Rolf Marius Hexeberg, Tore Sagmo og Roar Skrettingland synes ikke prostata er flaut.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Har du lagt merke til at det er uvanlig mange unge menn med bart nå i november? Et av stedene hvor tettheten av bart har økt de sistre tre ukene er Politihøgskolen i Bodø.

– Jeg vet ikke hvem som egentlig startet trenden, men nå er vi rundt 25 studenter som lar ansiktshåret gro, ler Robert Sørensen Bukkøy, som er en av flere politistudenter i Bodø som ønsker økt fokus på testikkelkreft og prostatakreft, som menn rammes av.

  • Kjenner du noen som har anlagt bart? Send oss bilde:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Mest gøy, men også alvor

Politistudenter i Bodø snakker om kreft og mannedagen

Politistudentene kler av seg i minusgrader for å vise at man både kan være macho og bry seg om helsa.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Vi har mye moro med dette. Men det er jo fint å samtidig være med å støtte kampen mot prostata og testikkelkreft, sier han.

Det er i forbindelse med den internasjonale kampanjen «Movember», studentene har begynt å anlegge bart. «Movember» arrangeres i Norge med støtte fra Den Norske Kreftforeningen.

– Alle spør om barten, og da blir det gjerne en liten prat om kreft. Det gjør at flere blir bevisstgjort.

Politistudentene har inntrykk av at menn ikke er flink nok til å snakke om sykdom og egen helse.

Oppfattes som sytete

– Jeg er ikke verdensmester i å gå til legen jeg heller. Det blir ofte sånn at man håper at ting skal gå over av seg selv. Og som mann skal du ikke syte og og klage, sier Bukkøy.

«Movember» viser at det er veldig mange som lider av de samme sykdommene.

– Vi håper kampanjen vil føre til at terskelen for å gå til lege bli lavere. Man skal ikke skjemmes, verken over bart eller sykdom, sier Bukkøy.

Politistudentenes viktigste råd til menn som lurer på om noe er galt er som følger;

– Er du i tvil om noe er galt, så er det ingenting å tvile på. Gå og sjekk deg!

Kårer årets bart

Politistudenter i Bodø på den internasjonale mannedagen

Bård Wiik, Ørjan Nøstan og Mikkel Vebenstad, sprer movember-budskapet til gjestene i baren de jobber i. Også de synes at å gro bart er en morsom måte fokusere på en alvorlig sak.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

For å få flere til å engasjere seg har de kommende politifolkene startet en liten internkonkurranse. Den som vinner får en liten diplom, og får smykke seg med tittelen «årets bart».

– Bart har en smitteeffekt. Vi ser stadig flere som går med bart. Til å begynne med var det litt flaut å gå på butikken, men det er utrolig hva vi blir vant med, ler studentene.

Angår alle

Selv om de nyklekkede mustasjebærerne synes det kan være er litt komisk med bart, er kreft noe de tar på alvor.

– Vi har alle noen i familien, eller nær slekt som har eller har hatt kreft. Det har blitt slik nå at det er unormalt å ikke kjenne noen som er rammet av sykdommen, sier Bukkøy.

Mannedag

Politistudentene var ikke klar over at det i dag er den internasjonale «mannedagen».

– Vi har farsdag, morsdag og kvinnedagen, det er absolutt på sin plass at det skal være en mannedag også.

Også på Litteraturhuset i Oslo sto mannedagen på dagsordenen lørdag ettermiddag.

– Mannedagen startet i Australia og jobber for mer bevissthet omkring kreft. Vi er alle opptatt av at gutter og menn skal ha sin arena hvor man åpent kan diskutere de gode og de mer utfordrende sidene ved å være mann i Norge. Mannsdagen arrangeres over hele verden, og målet er å samle inn penger til kreftforskning, sier Daniel Paul Getz, som var med på arrangementet i Oslo.

Stig Omland på Litteraturhuset

Den tidligere basketballspilleren Stig Omland har selv vært rammet av testikkelkreft. I dag holdt han foredrag om sykdommen på Litteraturhuset i Oslo.

Foto: Daniel Paul Getz

Sterk økning av prostatakreft i Norge

Prostatakreft er blitt den kreftformen som rammer flest i Norge. Økningen har vært på 25 prosent siden 2000. Mens rundt 2.800 norske kvinner anslås å få konstatert brystkreft i år, er tallet på menn som får prostatakreft hele 4.300.

Kreftekspertene aner ikke hvorfor økningen av prostatakreft har vært så stor det siste tiåret. Dette ett av hovedtemaene når norske og internasjonale krefteksperter samles til Onkologisk Forum i Oslo torsdag og fredag.

Rådgiver i Den Norske Kreftforeningen, Geir Storjord, er ansvarlig for foreningens samarbeid med barteaksjonen.

Geir Storjord

Geir Storjord i Kreftforeningen viser stolt frem sin «movemberbart».

Foto: Privat

– Dette er jo første året «Movember» etablerer seg i Norge, og det er første gang vi i kreftforeningen deltar, derfor har ikke denne kampanjen blitt så veldig stor i år. Kreftforeningen ønsket å ta del i denne aksjonen blant annet fordi kampen mot prostatakreft er viktig, sier han.

Storjord ser på dette som en sped begynnelse til noe som på sikt vil kunne gi en ekstra oppmerksomhet rundt menns helse. Til neste år vil Kreftforeningen være med å organiseringen slik at kampanjen får et mye større omfang enn i år.

– Vi ser på dette som en mulighet til å fokusere på et svært viktig tema. Menn er generelt dårlig til å snakke om egen helse. Vi i kreftforeningen håper at bartekampanjen vil kunne fungere som en måte å bryte isen på, slik at det blir enklere å ta opp slike vanskelige tema.

Tabubelagt

Selv om så mange menn får prostatakreft, er det svært få som snakker åpent om sykdommen, sier professor Sophie Fosså ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet.

– Her er det mye skam, fordommer og manndom ute og går. Mitt inntrykk er dessuten at jo mer utdannet mennene er, desto mindre ønsker de å snakke om sin sykdom, sier Fosså.

Utviklingen av nye behandlingsformer av prostatakreft har vært stor de siste årene og etter fem år ligger overlevelsesprosenten i dag på rundt 90. Fosså peker likevel på paradokset at Norge og Sverige ligger på topp i verden når det gjelder dødelighet av prostatakreft, uten at ekspertene foreløpig kan forklare hvorfor.