Derfor kan kommunen nekte Malin (21) å få hjelp av foreldrene

Muskelsyke Malin (21) ønsker at foreldrene skal inngå i et helseteam som kan bistå henne i hverdagen, men kommunen sier nei. NRK har spurt Helsedirektoratet om hvorfor det er slik.

Malin Fredrikke Pedersen

Malin Fredrikke Pedersen reagerer på at hun ikke selv får bestemme over hvem som skal hjelpe henne.

Foto: Frank Pedersen

NRK fortalte i går om muskelsyke Malin (21), som må ha hjelp til å spise, drikke og gå på do. Hun ønsker at foreldrene skal inngå i et helseteam – såkalt BPA – som kan bistå henne i hverdagen. Men til tross for at foreldrene ønsker det samme, sier kommunen nei.

Jeg har vært mye syk i mitt liv, og foreldrene mine har faktisk reddet livet mitt opptil flere ganger. De vet alltid hva som må gjøres, fordi de kjenner meg. Både jeg og foreldrene mine vil føle en stor trygghet av at de er der.

Malin Fredrikke Pedersen

Far Frank Pedersen føler kommunen tolker regelverket på egen hånd, og kaller saken en «konsekvens av dårlige føringer fra staten».

NRK har fredag vært i kontakt med Helsedirektoratet for å forsøke finne svar på hvorfor det er slik at kommunen kan nekte 21-åringen - og andre i samme situasjon - å få hjelp fra foreldrene under denne ordningen.

– Opp til kommunene

Kristin Mehre, avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Avdelingsdirektør Kristin Mehre i Helsedirektoratet.

Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

Avdelingsdirektør Kristin Mehre i Helsedirektoratet vil ikke ta stilling til om kommunen har gjort en riktig vurdering i denne konkrete saken eller ikke, men bekrefter at det er opp til kommunene å avgjøre om pårørende kan ansettes som assistenter.

Hun viser til forarbeidene til lovverket, og et rundskriv som kom i 2000.

– Der går det frem at pårørende og andre nærstående ikke bør ansettes som personlige assistenter, og at der brukeren selv står for utvelgelsen av assistentene, kan kommunen sette vilkår om at nærstående ikke ansettes.

Kommunene har imidlertid mulighet til å ansette nærstående som assistenter dersom man etter en konkret vurdering finner at det er hensiktsmessig og forsvarlig, legger hun til.

Flere årsaker

Mehre sier det er flere årsaker til at nærstående ikke bør ansettes som assistenter.

– Blant annet hensynet til nødvendig profesjonell distanse mellom bruker og assistent, og fare for sammenblanding av roller.

– Hvis nærstående er ansatt som assistent, vil dette også kunne være til hinder for at assistenten kan benyttes i andre BPA-ordninger eller i annen kommunal virksomhet dersom brukers behov endrer seg, sier avdelingsdirektøren.

– Har forskjellige behov

Malin selv mener at poenget med BPA er at brukeren selv skal få bestemme.

– Da kan det ikke eksistere regler og anbefalinger som går imot nettopp dette. Jeg forstår at noen kan ha problemer med at familie er assistenter, men det betyr ikke at det vil bli slik for alle.

Hun mener kommunene burde vurdere sakene individuelt, og ikke bare lage en felles ordning for alle.

– Mennesker er forskjellige - funksjonshemmede er mennesker - og derfor burde hvert enkelt tilfelle få en vurdering basert på nettopp det. Forskjellige mennesker har forskjellige behov.

– Under behandling

Ordfører Hans Fredrik Sørdal i Flakstad sa til NRK i går at kommunen ønsker at alle skal ha like muligheter til mestring og livsutfoldelse, og påpekte at dette er en sak som fortsatt er under behandling.

– Jeg har tillit til at rådmannen håndterer saken på en forsvarlig måte. Men på generelt grunnlag kan jeg si at vi ønsker å bidra til at alle i kommunen vår skal ha det så godt som mulig.