Hopp til innhold

Derfor har uværet navn i Sverige og Tyskland, men ikke i Norge

I Sverige har det kraftige uværet som herjer i Nord-Norge fått navnet «Jan» og i Tyskland «Donald».

Mektige bølger på Vikstranda i Vestvågøy i dag

FULL STORM: Mektige bølger slår innover Vikstranda i Vestvågøy i Lofoten fredag formiddag.

Foto: Karin Olsen

«Orkanstyrker när stormen «Jan» drar in» skriver svenske Aftonbladet og innbyggerne i fylkene Västerbotten, Norrbotten og Jämtland oppfordres til å holde seg innendørs, tappe opp drikkevann, lade opp mobilen, hamstre batterier og stearinlys.

På en målestasjon i bygda Stekenjokk i Västerbotten ble det i natt målt en vindstyrke på 49,7 sekundmeter, som er orkan.

– Svenskene har lavere kriterier for å gi stormer navn enn det vi har, forklarer vakthavende meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt.

Det samme skjedde 1. januar da en nyttårsstorm feide over Sør-Skandinavia. Mens norske meteorologer sendte ut oransje farevarsel om kraftige vindkast, fikk stormen navnet «Alfrida» idet den passerte riksgrensen.

Nordmenn mer hardhauser?

Orkan i Longyearbyen

Først lørdag blir det klart om de over 100 evakuerte på Svalbard får flytte hjem igjen. Den verste vinden har passert, men snøskredfaren er fortsatt stor.

Foto: DAGMARA WOJTANOWICZ

For at en storm skal få navn i Norge må den oppfylle kravene til kategorien «ekstremvær», som har rødt farevarsel.

Da må vind, vannstand, nedbør eller skredfare være så stor at liv og verdier kan gå tapt.

Styrken på det ufyselige uværet som traff Nord-Norge torsdag nådde ikke så høyt på skalaen, og meteorologene sendte ut et oransje farevarsel – som innebærer at veier kan bli stengt og at båt, fly og annen transport kan bli innstilt.

Da uværet passerte riksgrensen fikk den umiddelbart navnet «Jan», mens den tyske værtjenesten omtaler den som «Donald».

Stormen Donald på tysk TV
Foto: Skjermdump ARD

Statsmeteorolog Marit Berger tror forskjellene mellom Norge og Sverige henger sammen med at nordmenn har langt flere og kraftigere stormer enn våre naboer i øst.

– Det handler nok om hva vi er vant til. Vi ligger på vestsiden av fjellene og får oftere kraftig vind. Samfunnet vårt er nok mer forberedt på kraftig vind.

En annen ting meteorologen trekker fram er topografien i de nordlige delene av Sverige.

– I Nord-Sverige er det fryktelig mye skog, og jeg kan tenke meg at det ved kraftig vind kan gå en del kraftlinjer slik at store områder mister strømmen. Det kan ta lang tid å få reparert, og det kan være derfor folk oppfordres til å kjøpe stearinlys og være forberedt på lengre strømbrudd.

Berger legger til at vindkast kan bli svært kraftig på lesiden av fjellene, og at det dermed kan blåse kraftigere i Sverige enn i Norge.

Arver norske stormnavn

Uvær

Til tross for full storm i Nordland, har natta forløpt rolig. Det er ikke meldt om noen personskader, men det har kommet meldinger om materielle skader.

Foto: Benjamin Fredriksen / Benjamin Fredriksen

Svenskenes værsystem kommer ofte fra vest og har da allerede feid over Norge før det treffer Sverige. Dermed er det den norske værtjenesten som får æren av å navngi stormene.

Men når stormene ikke oppfyller de strenge kravene i Norge, er det fritt fram for söta bror å gi uvær navn. Også i Sverige er farevarselet på denne stormen oransje – eller i klasse 2 – men det holder til å navngi et uvær.

– Vi har ulike kriterier for å navngi stormer. Et av dem gjelder vindstyrke på 25 meter i sekundet i et geografisk stort område, forklarer meteorolog Mats Johansson, som er ansvarlig for prognoseavdelingen ved den svenske værtjenesten SHMI.

«Jan» har svensk navnedag

Mens Meteorologisk institutt har en alfabetisk liste med navn, har ikke den svenske værtjenesten SMHI noen rutiner ved navngivning. Stormer får gjerne navn etter den dagen uværet oppsto.

– I Sverige har Jan navnedag i dag, og siden stormen er på sitt sterkeste 11. januar, ble det «Jan». Også Jannike har navnedag i dag, men ettersom den forrige stormen fikk et kvinnenavn – Alfrida – ble det et mannsnavn denne gangen, sier Johansson.

Det er lettere å snakke om Dagmar enn «den fryktelige stormen julen 2011», og det er årsaken til at den norske værtjenesten navngir uvær som ventes å bli ekstremvær.

Navnene er gitt som følge av en forutbestemt liste med navn i alfabetisk rekkefølge. Annethvert uvær skal ha jente- og guttenavn, og alle navnene må være kjente norske navn.

Bil av veien i Lofoten

En bil blåste av veien på E10 i Lyngvær fredag morgen. Ifølge politiet er det ingen personskade, og sjåføren sørger for bilberging selv.

Foto: John Inge Johansen / NRK