I Facebook-gruppa Fiskerinytt går debatten. For hvorfor i all verden samler store, russiske trålere seg, og går rundt og rundt i dagevis?
Noen mistenker russisk etterretning eller søk etter en savnet russisk ubåt.
Men forklaringen er ikke i nærheten av å være så «spennende», ifølge Erling Øksenvåg, som er leder for ressurskontroll i Kystvakten.
Det russerne holder på med er en form for «sirkelfiske». Dette fenomenet oppstår hvert år under det årlige skreifisket utenfor Nordland og Troms.
– Når man ser trålerne på et lite kart er det et fascinerende syn. Man ser at fisket er godt koordinert og samkjørt. Det krever god dialog og godt samarbeid å få til.
Dette er store trålere på mellom 60–80 meter. Likevel er det ikke fare for at de skal kollidere med hverandre.
– I virkeligheten kan det være opp mot en kilometer mellom hver tråler, sier Øksenvåg.
«Smutthull»
Årsaken til at akkurat dette området mellom Senja og Andenes har blitt et hotspot for russisk sirkelfiske, handler om flere ting.
Det var denne skjermdumpen som skapte debatt i facebook-gruppa Fiskerinytt.
Foto: Marine TrafficRusserne kan ikke fiske innenfor den norske 12-milsgrensa. Men den innerste delen av fiskefeltet ligger akkurat langs grensen.
– Akkurat dette fiskefeltet har en god fangstsammensetning. Her kommer tilsig med en del større hyser, sei og selvsagt skreien. Samtidig er området geografisk lite. Det betyr at dersom alle trålerne skal få slippe til må de tråle i samme retning for å utnytte feltet optimalt, forklarer Øksenvåg.
På kartutsnittet er det sju trålere, men Øksenvåg forteller at det kan være så mange som 15 trålere som driver sirkelfiske.
– Dette er altså helt lovlig og fullstendig udramatisk, ifølge lederen for ressurskontrollen i Kystvakten.
Verdens største torskebestand
Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive i hele verden. Den siste robuste torskestammen kommer hit for å gyte, og verdiene som finnes her i form av fornybare fiskeressurser er enorme.
Disse verdiene får ikke russerne ta del av – selv om Norge og Russland sammen forvalter verdens største og mest bærekraftige torskestamme.
Skreien er Norges eldste eksportartikkel. Helt siden 800-tallet har europeere spist norsk fisk.
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRKI år er totalkvoten for nordøstarktisk torsk satt til 885.600 tonn. Selv om Norge og Russland deler denne bestanden 50-50, får ikke russerne være med på det som skjer langs kysten av Nord-Norge.
– Det er ingen hemmelighet at russerne ikke er glad i det norske skreifisket. Russerne har flere ganger ytret ønske at Norge skal unngå å fiske akkurat i gytetida, for å få opp bestanden. Men det går ikke Norge med på.
Men utenfor 12-milsgrensa kan russerne ta del i det norske skreieventyret.
Da Fiskeribladet for noen år tilbake omtalte russisk sirkelfiske like utenfor 12-milsgrensa, uttalte Hermod Eide fra Torsken på Senja at oppvisningen lignet en maktdemonstrasjon.
Fisker Bjørn Jørgensen fikk denne ruggen på rundt 35 kilo under årets skreifiske.
Foto: PrivatDet avviser både Kystvakten og fisker Bjørn Jørgensen på Finnsnes.
Han sier at det er gode grunner til at russerne prøver fiskelykken akkurat her.
– Akkurat nå er skreien i dette området i ferd med å vende nesen hjemover mot Barentshavet. På vei nordover følger den kontinentalsokkelen. Det betyr at det står enormt med skrei innenfor 12-mila. Derfor er det god nok tilgang på skrei også utenfor 12-milsgrensen. Jo nærmere grensa russerne kommer, jo større sjanse er det for å få gode fangster, forklarer Jørgensen.
Selv har han forflyttet seg til Finnmark, hvor skreifisket er helt eventyrlig.
– Det er helt voldsomt. På 18 garn kunne vi innkassere 2.800 kilo skrei, sier han til NRK.
Denne skjermdumpen fra det omtalte fiskefeltet mellom Andenes og Senja tok fisker Bjørn Jørgensen 16. april 2019. – Den viser at trålerne følger 12-millinja nøyaktig. Det er tydelig at de lager en rett strek i plotter, sier han.
Foto: Bjørn Jørgensen