At Gunn (18) stresser over matteeksamen kan faktisk være bra for henne

I fjor gikk 1.2 millioner dagsverk i Norge tapt på grunn av sykefravær knyttet til akutt stress. Men stress kan også være bra for hjernen vår.

Stressmestring Stormen bibliotek

Gunn Torild Hagen (18) sier hun reagerer på stress ved å overanalysere og kverne på de samme tankene.

Foto: Malin Nygård Solberg

Markeringspenner og pensumbøker flyter utover langbordene i Stormen bibliotek i Bodø. 18 år gamle Gunn Torild Hagen er blant dem som sitter der for å forbereder seg til eksamen.

– Det som stresser meg nå, er tidsmangel. Jeg er redd for å stryke, sier Hagen som forteller at hun reagerer på stress ved å kverner på de samme tankene igjen og igjen.

Studenten begynner å overtenke og analysere, men prøver å fortelle seg selv at det sikkert går bra til slutt.

Stressmestring, Stormen

I fjor registrerte NAV over 85.000 sykemeldinger som følge av akutt stress. I tillegg kommer plager knyttet til stress, som eksempelvis muskelplager.

Foto: Malin Nygård Solberg

Økning i stresslidelser

Men ikke alle klarer å berolige seg selv. De siste årene har omfanget av stressrelaterte lidelser hatt en jevn økning.

Tall fra NAV viser at det i fjor var 85 339 tilfeller av sykefravær som resultat av akutt stress. Det førte til nesten 1.2 millioner tapte dagsverk i fjor, noe som er mer enn for eksempelvis diagnoser innen hjerte og karsykdommer. Tilsvarende tall i 2013 var knappe 79.000.

Laster Highcharts-innhold

Samtidig viser Ung-undersøkelsen en økning i stress og medisinering blant unge.

– Stress kan være bra

Men stress behøver ikke nødvendigvis være negativt for oss. Stress har også positive effekter, forteller professor i psykologi Oddgeir Friborg ved UiT Norges arktiske universitet.

–Stressopplevelsen kommer av krav og forventninger vi stiller oss selv eller av andre, og som vi er usikre på om vi klarer å møte. Men dette kan være bra siden vi da trener hjernen på problemløsning og stress, sier han.

Han forteller at det er når vi opplever press over lengre tid, uten å finne en løsning, at stress kan bli skadelig for oss.

– Stresshormonene som i utgangspunktet utskilles for å frigjøre energi og styre oppmerksomheten mot det som er viktig, kan gå over til å bryte ned kroppen.

Henrik Børsting

Psykolog og postdoktor Henrik Børsting Jacobsen, sier mye forskning tyder på at å unngå stress, kan redusere vår evne til å håndtere den.

Men om vi derimot finner en løsning på utfordringen, har hjernen fått en ny erfaring som i neste omgang kan gjøre oss bedre rustet til å takle vår neste stressende situasjon.

Misforstår stressbegrepet

– Det er mange som misforstår stressbegrepet, sier Henrik Børsting Jacobsen, psykolog, forfatter og postdoktor ved avdeling for smertelindring på Oslo universitetssykehus.

Han sier mye forskning tyder på at å unngå stress, kan redusere vår evne til å håndtere den.

– Det er gjort undersøkelser som viser at hvis bakterier utsettes for stress, så vil de bakteriene som overlever gå over til å bli en sterkere utgave.

Han understreker at det er viktig å være klar over forskjellene mellom stressreaksjoner utløst av traumatiske hendelser og minner og stress i mer hverdagslige former.

– Stress kan både være helbredende, sykeliggjørende og helt ok, avhengig av bakgrunn og vår evne til å håndtere stresset.