Derfor er «flueinvasjonen» godt nytt: – De er naturens vaktmestere

«Flueinvasjonen» i den sommerhete fjellheimen i nord sender turister og fastboende på flukt. Nå tar biolog til motmæle.

Merete møtte fluesverm på tur til Tonnesfjellet i Lurøy på Helgelandskysten.

Merete møtte fluesverm på tur til Tonnesfjellet i Lurøy på Helgelandskysten.

Merete Svendsgam Olsen forsto ikke hvor mange fluer det hadde vært før hun så på sin egen video i etterkant.

– Jeg har gått i fjellene i Lurøy mange år, men har aldri opplevd noe så ekstremt, sier Olsen.

NRK har tidligere skrevet om flueinvasjonen i den nordnorske fjellheimen.

Den plutselige sydenvarmen i nord har ført til en eksplosjon av såkalte svartfluer.

Olsen var sjeleglad for at hun hadde pannebånd og briller på turen til Tonnesfjellet i Lurøy på Helgelandskysten. Da slapp hun i hvert fall å få fluer i øynene og ørene.

– Det var ubehagelig. Det var et forferdelig surr rundt meg. Lyden var i grunnen verre enn fluene i seg selv, sier helgelendingen.

- Det kjentes omtrent ut som fløyel. Av og til rista jeg litt på pannebåndet så det datt ned noen fluer, men jeg nøt utsikten og prøvde å gjøre det beste ut av det, sier Merete Svendsgam Olsen

– Av og til rista jeg litt på pannebåndet så det datt ned noen fluer, men jeg nøt utsikten og prøvde å gjøre det beste ut av det, sier Merete Svendsgam Olsen

Foto: Merete Svendsgam Olsen / privat

Det er ikke bare turgåere i Lurøy som har latt seg irritere.

− Jeg har vært nordpå for å gå fjelltur i juli, og plutselig innsett at jeg har glemt mygghatten. Da er liksom turen litt ødelagt.

Det sier biolog og generalsekretær i miljøorganisasjon Sabima, Christian Steel.

Selv om fluene kan være irriterende, forklarer Steel at det faktisk er bra at de er her.

Fluer utgjør, sammen med alle andre insekter, bortimot halvparten av Norges arter.

Og utgjør en av hovedmotorene i naturen.

Uten dem ville økosystemene sannsynligvis brutt sammen.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima

Christian Steel i sitt naturlige habitat.

Foto: Roger Brendhagen / Roger Brendhagen

− Fluene er viktig mat for andre insekter og fugler. Vi ser at flere steder i fjellet har fuglebestanden gått mye tilbake. Derfor er fluene er gode nyheter for mange av de insektspisende dyrene, sier biologen.

Naturens «vaktmestere»

Selv om fluer og andre småkryp er små og hjelpeløse sammenliknet med mennesker, frykter mange av oss innsekter.

Årsaken skal visstnok ligge i urinstinktet vårt.

− Der mennesket kom fra for, for hundretusenvis av år siden i Afrika, er det en del giftige insekter og edderkopper. Det er fornuftig at vi har en nedarvet frykt for disse dyrene, sier Steel.

Men i Nord-Europa er det ingen fare for farlige insekter.

sro-Fluger-i-Nordland

Svartflue eller svetteflue, er en liten svart flue, mellom 5 og 7 millimeter lang.

Foto: Markus Thonhaugen / nrk

Ifølge Steel er problemet at det er for lite insekter. I Tyskland har antall insekter stupt med 75 prosent på under 30 år.

På den norske rødlista kan man finne lister over arter som med høy sannsynlighet vil dø ut i nær fremtid.

Og det er dårlig nytt for livet på jorda. Insektene er nemlig sentrale for en rekke funksjoner som vi mennesker er helt avhengige av.

Uren insekter reduseres tilgangen på mat for fugler og pattedyr, jordbruksvekster blir forstyrret eller ødelagt. Insekter er også viktige for nedbrytning av organisk materiale som møkk, døde dyr og planterester.

Mange planter er også avhengige av insekter for frøspredning.

− Insekter fungerer som naturens vaktmestere, poengterer Steel.

NRK forklarer

Viktige oppgaver insektene har.

Matforsyning

Insektene driver i stor grad med pollinering og frøspredning av alle slags blomster, bær og frukter. Dermed sikrer de også vår matforsyning.

Rydder

De rydder opp i naturen ved å bryte ned død ved, blader, døde dyr møkk og lignende.

Viktige produkter

Insektene gir oss blant annet medisinske virkestoffer, silke og fargestoffer.

Påvirker livets mangfold

Med sitt mangfold, bidrar de til en mer variert balanse i naturen.

Man kan trygt si at både mennesket og naturen er avhengig av disse småkrypene.

− «Latmanns-hageliv» med god samvittighet

For å unngå de negative konsekvensene, kreves det tiltak. Steel mener særlig at myndighetene bør ta ansvar i politikk om jordbruk, skogbruk og samferdsel.

Som enkeltperson finnes det også muligheter for å hjelpe.

Noen vil helst at plenen skal være kortklipt som en golfbane.

Steel mener man heller burde la gress og blomster gro.

− Om man har en litt mer rufsete plen, eller setter av et hjørne der blomstene kan gro vilt, ville det vært et positivt bidrag for insektene.

Robotklippere kan også være et problem. De sniker seg lydløst frem og lurer mange humler inn i døden.

Gjorde ikke en flue fortred

Andre insekter møter en tidlig død når de blir klemt flate mellom du menneskehender.

Men det skjedde ikke med svermen som fulgte Merete Svendsgam Olsen opp til Svan.

– Jeg vifta først litt med stavene, men til slutt så ga jeg opp. De biter jo ikke, sier Olsen.

Hun nøt utsikten uten å gjøre en flue fortred.

– Jeg er sikker på at vi trenger dem. Nå har vi fått beskjed om å ta vare på biene, humlene. Det er klart at insektene gjør en jobb for oss.