NRK Meny
Normal

Derfor er det grunn til å være bekymret over finværet i nord

Forskerne er enig om en ting: Slutten av september har vært unormal i Nord-Norge, med rekordtørke og temperaturer over 20 grader. Bør vi dypest sett være urolig?

Solnedgang i Hadsel i helgen

Vakker solnedgang i Hadsel denne helgen.

Foto: @geirhigraff på Instagram

Over 20 varmegrader og strålende sol i slutten av september er ikke hverdagskost for frosne nordlendinger.

I kommentarfeltene på Facebook står jubelen høyt. Til og med folk bosatt sørpå, som er i ferd med å regne bort, sender gratulasjoner nordover.

– Kos dere, her i sør er det grått og åtte plussgrader, skriver én person.

Men er det varme været egentlig et dårlig tegn, et tegn som sier noe om et klima som er i endring? Og er det grunn til å dypest sett være urolig?

NRK har spurt tre forskere om akkurat det:

1. Klimaforskeren hos Meteorologisk institutt: – September er i ferd med å bli en sommermåned

Hos Meteorologisk institutt har de en egen klimavakt som ser på de lange trendene. Her er det klimaforsker Elin Lundstad som er på vakt.

Hun mener det vi har opplevd i september absolutt kan knyttes opp mot pågående klimaendringer.

– Ja, det både vil og tør jeg å si. Vi ser en forskyvning av sesongene, slik at september blir en varmere måned enn før, sier Lundstad.

Ifølge henne har september vært litt varmere enn normalt de siste fire-fem årene, og hun mener det tyder på at september er i ferd med å bli en sommermåned heller enn en høstmåned.

I tillegg viser hun til to faktorer som kan være med på å forklare værsituasjonen. Det ene handler om hvordan uvær ved sørligere breddegrader påvirker været her hjemme.

– Jeg skal prøve å forklare dette litt enkelt. Verden består av energi, og når mye av energien «brukes opp» andre steder blir det mindre igjen til oss.

– Nå har det vært mange tropiske orkaner i Karibia som har skapt litt forstyrrelser i atmosfæren, og som kan være med på å forklare tørke og høytrykk her oppe.

Maria før orkanen nærmet seg Dominica.

I området vi bor er det vestavinder som går. Men siden det har vært veldig varmt i Karibia, har man fått veldig varme vinder og det har oppfostret flere tropiske orkaner. – En måte å forklare det på er at lufta har blitt litt stoppende opp der, sier Lundstad.

Foto: AP

Hun snakker videre om hvordan et mildere klima på Nord- og Sørpolen påvirker såkalte rossbybølger og jetstrømmene, og hvordan dette i sin tur bidrar til at vi oftere enn før kan oppleve at én værtype holder seg over tid.

– Når det blir mildere ved polene svekkes bølgene. Og da tror vi at en type vær kan vare lengre.

– Et værsystem kan altså vare veldig lenge, og ikke bare 2–3 dager. Det blir mindre skiftninger, og dette tror jeg vi vil se mer av fremover.

2. Klimaforskeren fra CICERO: – Klimaendringer bidrar, men er ikke eneste forklaring

Bjørn Hallvard Samset er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Bjørn Hallvard Samset

– Den mest merkbare effekten i Nord-Norge blir antakelig en mindre utpreget vinter, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset.

Foto: Monica Bjermeland/CICERO

Han mener været i Nord-Norge har vært ganske sært den siste tiden.

– I første omgang er dette «bare» vær, et tilfeldig avvik fra normalen, men det føyer seg også inn i noen lenger trender. Klimaendringene er nok ikke den viktigste grunnen til at det er så varmt og tørt i år, men de bidrar.

Han sier året i år har vært ekstremt tørt, og at det i seg selv er spennende fordi trendene skulle tilsi det motsatte. For generelt blir Norge våtere, både i sør og i nord, men ikke likt over alt – og heller ikke likt i alle sesongene.

– Nedbøren om høsten i Nord-Norge har ikke endret seg så mye siden 1900, så hva vi får fra år til år er fortsatt preget av tilfeldigheter. Men disse tilfeldighetene skyldes jo også noe, og her er det noen forskere som mener å se en påvirkning fra klimaendringene.

På spørsmål om hva han tenker om temperaturer på over 20 grader siste dag av september, sier han at det er unormalt for årstiden, men at forskerne vet hvorfor det har blitt sånn.

– Det er fordi jetstrømmen har buktet seg nord for Norge og blitt liggende der, slik at varm luft har kunnet komme inn fra sør. Et høytrykk ute i Norskehavet har sørget for stabile, varme dager, og holdt jetstrømmen på plass.

Det samme mønsteret har bidratt til at det er så tørt for tiden.

– Slike situasjoner kommer fra tid til annen, og de er bakgrunnen for mange «unormale» perioder som den vi har sett nå. Mange klimaforskere synes derfor det er spennende å følge med på om de blir vanligere eller sjeldnere i en varmere verden.

Bilde fra Verøy i Lofoten lørdag

Mange nordlendinger har benyttet finværet til å dra ut i naturen de siste dagene. Her fra Værøy i Lofoten i helga.

Foto: LINE NILSEN OLUFSEN/INSTAGRAM

– Men er det grunn til å være urolig?

– Ja, det er grunn til å være bekymret – men kanskje ikke mest på grunn av været, akkurat der vi bor. Klimaendringene påvirker hele verden, men noen steder mer enn andre. Den viktigste bekymringen er hva som skjer andre steder i verden, og hvordan det påvirker oss indirekte.

– Det bor milliarder av mennesker i områder som er mye mer sårbare for tørke og hetebølger. Dersom dette påvirker matproduksjon og levevilkår, blir effektene på verdensøkonomien sterke også i Norge.

Og når verden legger om fra fossile brensler til fornybar energi, så vil dette påvirke vår viktigste industri – som står sterkt i Nord-Norge.

2. Hydrologen fra NVE: – Vi må forberede oss på konsekvensene av et endret klima

Hege Hisdal er hydrolog og klimarådgiver hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun viser til at de menneskeskapte klimagassutslippene har forsterket drivhuseffekten, og at dette har gitt en temperaturøkning globalt og i Norge på nær én grad siden 1900.

Hege Hisdal

– Klimaendringene skjer gradvis, og vi har fått det varmere i Nord-Norge og dette tror vi vil fortsette. Vi tror temperaturøkningen i Nord-Norge vil bli større enn i Sør-Norge, sier Hege Hisdal hos NVE.

Foto: Stig Storheil / NVE

– Derfor øker sannsynligheten for å sette varmerekorder, mens sannsynligheten for å sette kulderekorder blir mindre. Vi kan dog ikke si at været en bestemt dag eller måned skyldes klimaendringer, men sannsynligheten for en varm september øker.

Hun fremholder at konsekvensene av klimaendringer vil skape utfordringer på sikt, og at dette er noe vi må forberede oss på. For eksempel vil mer nedbør og flere styrtregnepisoder gi utfordringer i form av overvann og flom i små, bratte vassdrag.

– Havnivåstigning gir høyere stormflonivåer, og økt fare for ulike typer skred som jordskred, flomskred og sørpeskred.

– God arealplanlegging er et viktig verktøy for ikke å bygge seg inn i nye problemer og for eksisterende infrastruktur og bebyggelse kan det være aktuelt med sikringstiltak. Dessuten er det viktig med god beredskap med tanke på ulike naturfarer.

Finvær i Mo i Rana

Om september kan bli en ny sommermåned sier Hisdal at det nok vil være slik at Nord-Norge fortsatt vil få mange september-måneder som ikke kan sies å være sommer. Bildet her er et leserbilde fra Mo i Rana i slutten av september 2017.

Foto: @nordlandshuldra1 på Instagram