NRK Meny
Normal

Denne ugla har invadert Norge i høst

Uvanlig mye haukugler har blitt sett i Norge og Sverige i høst. – Produksjonen av smågnagere har krasjet et eller annet sted, sier ornitolog.

Haukugler invaderer Norge og Sverige

Haukugle er en nomadisk invasjonsart med vandringer innen barskogsbeltet i takt med variasjonene i smågnagerbestanden. Den legger ut på reise når den ikke har nok mat.

– I høst har det vært uvanlig mye haukugler både i Norge og Sverige. Den forrige ordentlig store invasjonen vi har hatt av haukugle var i 1983-84, sier Frode Falkenberg til NRK.no. Han er faunakonsulent i Norsk ornitologisk forening.

Falkenberg opplyser om at observasjonene her til lands er konsentrert nord for Oslo, gjennom Trøndelag og Nordland. I Finnmark derimot, hvor haukugla er en vanlig hekkefugl, er det knapt registrert noen haukugler i høst på artsobservasjoner.no.

Haukugle er en nomadisk invasjonsart med vandringer innen barskogsbeltet i takt med variasjonene i smågnagerbestanden. Den legger ut på reise når den ikke har nok mat.

– Tydeligvis har det vært sammenbrudd i smågnagerbestandene innenfor haukuglas normale utbredelsesområde, sier Falkenberg.

  • Se bildegalleri lenger ned i saken

Fra Taigaen?

Faunakonsulent Frode Falkenberg i Norsk Ornitologisk Forening

Faunakonsulent Frode Falkenberg i Norsk ornitologisk forening.

Foto: Arild Breistøl

Han mener det er vanskelig å si hvor invasjonen av haukugler kommer fra.

– Haukugla er veldig uforutsigbar, men jeg tror ikke alle er fra Norge. Her til lands har det ikke vært noen storartet hekking i år. Jeg antar at mye av dem kommer østfra, fra Taigaen.

Taigaen er barskogbeltet som strekker seg gjennom Sibir. Det er Jordens største sammenhengende skogsområde.

Forstyrret syklus

Haukugla lever nesten utelukkende av smågnagere og spissmus, men mange steder har de gode smågangerårene blitt sjeldnere.

Frode Falkenberg forteller at smågnagersyklusen er veldig forstyrret.

– Tidligere har det vært smågnagertopper hvert tredje eller fjerde år. I fjor var det et godt smågnagerår i Finnmark, men da var det var 15 år siden sist.

Beitedyr gir lite smågnagere?

Forklaringene på at smågnagersykluser har endret karakter, er mål for mye forskning verden over.

– Svarene er nok komplekse, sier ornitologen. Klimaendringer, rovdyr og beitetrykk av husdyr, er noen av teoriene som har blitt luftet.

Vegetasjonen som smågnagerne lever av prioriterer sine ressurser til vekst, forsvar og vedlikehold i perioder, for så å legge all ressursbruk til blomstring.

– I slike år med god blomstring senker plantene produksjonen av forsvarsstoffer mot beiting. Da blir de ekstra tilgjengelige som næring for smågnagere, som dermed kan formere seg uten bekymring for næringstilgangen. Men ved for hardt beitetrykk av rein eller sau, får ikke plantene tid til slike blomstringsår, forklarer Falkenberg.

Han legger til at husdyr på beite langs kysten ikke har tilsvarende effekt, der er vekstsesongen for plantene lang i motsetning til i høyfjellet.

Saken fortsetter under bildegalleriet

Syke og døde ugler

Ytterst i Lofoten er det rapportert om enkelte syke og døde haukugler i høst. Ornitologen forteller at lange flyturer koster mye krefter.

– De som har fulgt «trakta» Lofoten utover har endt opp ute i havet på Værøy og Røst, og der er det kanskje ikke mye smågnagere. I 1999 foret jeg opp haukugler i Bergen som var så magre at brystbeinet stakk ut på de. Når de ikke finner mat, tærer de først på fettet og så på musklene. Da forsvinner flyveevnen til slutt. Derfor blir det av og til rapportert om haukugler som bare bakser seg fremover på bakken.

Kan angripe mennesker

Men vanligvis er haukuglene mer muskuløse.

Når ugleungene ennå ikke er flyvedyktige, kan haukugla angripe nærgående mennesker. Også Frode Falkenberg har opplevd angrep.

– Sammen med spurveugle og slagugle, er haukugle den av uglene våre som kan gå til angrep på folk. Jeg har flere ganger opplevd at haukugle har flydd rett mot meg, mens jeg har vært oppe i fuglekasser i Trøndelag for å ringmerke ungene deres, forteller Falkenberg.

– Jeg har klart å beskytte meg, men har hørt om folk som har blitt rispet opp i nakken av de skarpe klørne. Klørne er jo ikke sterile akkurat, så det er ikke noe å trakte etter.

Damer fikk uglevenner

Utenom hekketiden kan haukuglene derimot være svært tillitsfulle, man kan ofte komme på kloss hold.

– Nå er haukugla bare kos, sier fugleeksperten.

Nærkontakt med koselige haukugler har de fugleinteresserte venninnene Helga Saksen Hammer, Marianne Hegge Skogsholm og Margareth Gransjøen opplevd flere ganger i høst. De bor på Rødøy og Meløy midt på nordlandskysten, og i september dro de på fugletur til den lille øya Røstlandet ytterst i Lofoten.

Helga har vært på mange turer for å se etter haukugle, men det var først i høst at hun klarte å finne den.

– Haukuglene på Røst ble nesten våre nye venner, vi møtte dem jo så ofte. De var rett og slett selskapelige. Hadde ikke den i samlinga, så det gjorde det ekstra artig, sier hun til nrk.no.

Haukugle på Røst

Denne haukugla fanget en rotte på Røst. Rotta ble sikkert en god og etterlengtet middag for den reisende ugla.

Foto: Raymond Birkelund

Ugle på fiskehjeller

Både Helga og Marianne har senere i høst sett haukugle igjen lenger sør i Nordland, men røstuglene var ekstra spesielle.

– Den første vi så satt på fiskehjellene, forteller Marianne Hegge Skogsholm til nrk.no.

– Å få øyekontakt med haukugla, var en sterk opplevelse. Den har fantastiske gule øyne. Ugla var ikke mer enn fire meter ifra oss, men var veldig rolig. Det var tydelig at den ikke så på oss som noe trussel.

Det er kanskje ikke så mye føde for haukugle på Røst, langt der ute i havet. Tørrfisk faller neppe i smak hos smågnagerspesialisten, og det er uansett en stund til fisken blir hengt på hjell igjen.

– Hodet gikk helt rundt på haukugla mens den satt på fiskehjellene og holdt utkikk etter bytte, sier Helga Saksen Hammer.

– Jeg synes den så deprimert ut. Men når den så ned på oss, så den litt bisk ut!

Kom med et svosj

Selv om haukugle foretrekker smågnagere, kan den også ta fugler. Faktisk helt opp til rypestørrelse.

– Margareth var veldig gira på å fotografere en liten fugl som var sammen med en spurveflokk på Røst, fortsetter Helga.

– Hun brukte lang tid på å komme seg nært småfuglene, uten å skremme dem bort. Så kom plutselig en haukugle med et svosj, skremte opp hele fugleflokken og satte seg på en stolpe tre meter unna. Heldigvis er ugla veldig fotogen.