Denne tegningen fra Nord-Norge skapte store overskrifter i ukrainske medier

For mer enn 70 år siden tegnet en ukjent krigsfange Knut Blengslis oldemor på verandaen i Lødingen. Det ble starten på et detektivarbeid og et nytt vennskap.

Tegning fra ukrainsk fange i Lødingen

PIKEN PÅ VERANDAEN: Denne tegningen har vært i Knut Blengslis familie siden 2. verdenskrig. På bildet kan man se hans oldemor, som fikk tegningen av en av krigsfangene i krigsfangeleiren på Nes i Lødingen.

Foto: Privat

På en veranda i Lødingen står en kvinne. Håret er mørkt og bølger seg nedover ryggen. Kjolen er oransje og kvinnen lener seg mot gelenderet. Året er trolig 1943, og ute i verden raser andre verdenskrig. Norge er under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse.

Kvinnen på tegningen er Knut Blengslis oldemor Helga Rosenfors. For halvannet år siden han fikk tegningen fra sin mor. Oldemoren hadde selv fått den fra en av fangene i krigsfangeleiren på Nes i Lødingen.

– Fangeleiren lå like ved huset der oldemor bodde. Hun pleide å smugle mat inn til fangene, og tegningen var nok en måte å betale og takke for hjelpen, sier Knut Blengsli (47).

Tegningen er signert med navn og dato, men likevel har ingen i Lødingen visst hvem som tegnet oldemoren hans. Blengsli bestemmer seg for å finne mannen bak tegningen, og finne ut hvilken skjebne han led.

Jakten skal lede til nye vennskap på tvers av landegrenser og til et intervju på ukrainsk TV.

Ble behandlet som slaver

Slik bodde fangene som bygde jernbane på Saltfjellet

Slik bodde fangene som bygde jernbane på Saltfjellet – i brakker med senger i tre etasjer, der lå de syke, slitne og sultne tett innpå hverandre i denne leiren som ble kalt Bjørnelva. Verst var det når vinterstormene og kulda satte inn.

Foto: Leiv Kreyberg, Riksarkivet

I løpet av krigsårene ble mer enn 100.000 krigsfanger sendt til Norge, som ble plassert i rundt 500 fangeleirer over hele landet. De aller fleste var sovjetiske eller jugoslaviske krigsfanger etter Hitlers invasjon i Sovjetunionen.

Fangene ble satt til å bygge veier, fort, veier og annen infrastruktur etter Hitlers ønske, og ble sultet, slått, sparket, torturert, skutt og drept. Om lag 13.700 av dem døde i fangenskap.

I fangeleiren på Nes i Lødingen kommune, like sørøst for tettstedet Lødingen, ble krigsfanger satt til å bygge opp det som da het Lödingen fort.

Det var opptil 5000 tyske soldater og mer enn 600 russiske og ukrainske fanger knyttet til fortet, som voktet innseilingen til den viktige malmbyen Narvik og Tjeldsundet.

En av dem var mannen som tegnet Knuts oldemor.

En signatur på et ukjent språk

Mer enn 70 år senere sitter Knut Blengsli med tegningen foran seg. Signaturen nede i venstre hjørne er et godt utgangspunkt når han skal finne ut hvem som har tegnet oldemoren.

Bokstavene er kyrilliske og Blengsli kontakter Krigsmuseet i Narvik. Her får han vite at signaturen tilhører en ukrainsk mann som heter Andrei Nickolaevich Vyrostkov.

Andrei var artillerist og født i 1920. 4. oktober 1940 ble han kalt inn til tjeneste som menig. I underkant av ett år senere ble han tatt til fange av tyske soldater i nærheten av Berditsjev i Ukraina.

Andrei Nickolaevich Vyrostkov

4. oktober 1940 ble Andrei Nickolaevich Vyrostkov kalt inn til tjeneste som menig. Dette bildet ble tatt før krigen da Andrei livnærte seg illustratør.

Foto: Privat

Når Andrei kom til Norge er usikkert, men krigsfangeleiren på Nes sto ferdig i 1942, og tegningen er datert til 1943. Dermed har Andrei sannsynligvis kommet til Lødingen et av disse årene.

Med denne informasjonen tar Blengsli kontakt med den russiske og den ukrainske ambassaden. Han får kun svar fra den ukrainske, som henviser han videre til ukrainsk Røde Kors.

Organisasjonen sender ut en etterlysning etter den ukrainske soldaten, og ni måneder senere får Blengsli svar. Røde Kors har klart å spore opp Andreis eneste barn – sønnen Andriy Andrejevich Vyrostkov, som i dag er 79 år gammel.

Men fortsatt vet han ikke hva som skjedde med faren hans.

«Livstegnet» fra nord

Blengsli får telefonnummeret til Andreis sønn, og ved hjelp av en sambygding fra Ukraina ringer han til mannen.

Andriy og tegningen fra den ukrainske krigsfangen

Andreis sønn, Andriy har hengt tegningen hans far lagde under 2. verdenskrig på veggen.

Foto: privat

– Sønnen ble veldig overrasket. Han var bare ett år da faren hans ble kalt inn til tjeneste i Den røde armé.

Blengsli får vite at den da 20 år gamle Andrei tok farvel med familien sin, visste ingen av dem at de aldri skulle ses igjen. Den unge soldaten skal aldri returnere fra krigen som krevde anslagsvis 27 millioner menneskeliv.

– Det aller siste minnet Andriy har fra sin far er et brev familien fikk tilsendt i juni i 1941. Da var han fortsatt i Sovjetunionen.

Imidlertid har familien i ettertid brakt på det rene at Andrei ble sendt med båt fra Lødingen til Narvik 21. juni 1945. Der fortsatte ferden med tog gjennom Sverige og til Moskva i dagens Russland.

Deretter forsvinner alle spor etter ukraineren. Og det kunne vært et punktum for denne historien, men det viser seg å være begynnelsen på fortsettelsen.

På ukrainsk TV

Knut forteller Andriy om deres felles forhistorie og at han har en tegning hans far laget. Da blir han henrykt, og forteller mer om mannen som tegnet Helga Rosenfors på verandaen i Lødingen.

– Andriy fortalte meg at faren var kunstnerisk anlagt, og livnærte seg med å tegne og male kinoplakater før krigen. Tegningen, som familien min har hatt siden krigen, er det eneste som er igjen av hans kunst, sier Blengsli.

15. mars i år sender han tegningen fra Lødingen til Vinnitsja oblast, en provins i det sørlige Ukraina med grense til Romania.

Der ender den opp i glass og ramme på veggen hjemme hos Andrei. Han og familien blir så glad at de inviterer Knut Blengsli på besøk.

– Han fortalte meg at han hadde lyst til å møte meg og gi meg en klem. Det er slikt man blir rørt til tårer av.

knut blengsli på skypeintervju med ukrainsk TV

Knut Blengsli blir intervjuet av ukrainske medier over Skype.

Foto: privat

I juli i år reiser han til Ukraina for å treffe Andreis etterkommere. Reisen får stor oppmerksomhet, for ukrainske Røde Kors har fortalt pressen om Blengslis historie. Funnet av tegningen skaper store overskrifter i ukrainske medier.

Ved hjelp av Skype er plutselig Knut på ukrainske TV-skjermer, selv om stemmen er dubbet fra norsk til ukrainsk.

– Journalisten Viktor Skripnik i «Voice og Ukraine» har nominert meg til «Man of the year» i Khmelnyk for arbeidet med å få tegningen til Andriy i Ukraina.

knut blengsli og ukrainske etterkommere

Knut Blengsli (t.v.) sammen med Andreis sønn Andriy (t.h.) og hans kone Nina. – Det var utrolig sterkt, og veldig flott å møte familien til Andrei, sier Blengsli.

Foto: privat

Men hva skjedde med den unge krigsfangen etter at han kom hjem etter at krigen var slutt?

– Det har vi ennå ikke klart å finne ut. Men man kan jo spekulere. Mange russere ble henrettet straks etter tilbakekomsten mens andre ble sendt til nye år med tvangsarbeid, sier Blengsli.

Ønsker å få Andriy til Lødingen

Nå planlegger han en ny tur til Ukraina om to år, men før det har han en drøm om at Andriy skal få komme til Lødingen.

– Vi prøver å få han hit til 17. mai 2019. Da kan jeg ta han med ut til Nes fort, og vise han fangeleiren hvor Andrei ble holdt fanget. Jeg holder på å samle inn penger for å dekke reisen hans hit, sier Blengsli.

knut blengsli og ukrainske etterkommere

Knut Blengsli (t.h.) sammen med Andreis familie i Ukraina. – Jeg ble tatt imot som en fjern slektning, og innlemmet i familien, forteller Knut Blengsli.

Foto: privat