NRK Meny
Normal

Denne mannen passer på at ingen fuglekikkere jukser

En liten gruppe fugleinteresserte har ansvaret for å ajourføre listen over fuglearter observert i Norge. De bestemmer også om funnet du har gjort av en sjelden art, kommer med i den offisielle oversikten eller ikke.

Fuglekikker Bjørn Olav Tveit i Norsk Ornitologisk Forening

PASSER PÅ: Bjørn Olav Tveit har interessert seg for fugler i snart 30 år, og sitter i dag i «Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl». Bildet er fra en feltekskursjon på Svalbard, der Tveit holder en sjelden hekkefugl - en ung polarsvømmesnipe.

Foto: Magne Klann

I snart 40 år har en liten komité under Norsk Ornitologisk Forening vurdert og kvalitetssikret observasjoner av sjeldne fugler i Norge. Hver gang noen mener å ha sett et sjeldent individ ute i naturen, er det «Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl» som vurderer funnet.

– Du kan ikke bare si at du har sett en sjelden fugl, og så regne med at den kommer til å inngå i de offisielle oversiktene over sjeldne arter, sier Bjørn Olav Tveit.

Sammen med fem andre medlemmer vurderer og kvalitetssikrer han at de observasjonene som gjøres av fugl i Norge er riktige.

– Det som vanligvis skjer, er at fugleinteresserte rapporterer til oss at de har sett en sjelden art. Er den sjelden nok, så må den belegges på en eller annen måte. Da må observatøren overbevise oss i komitéen om at det er gjort en riktig vurdering, fortsetter Tveit.

For å gjøre dét, bør man aller helst kunne levere gode fotografier eller lydopptak.

– I noen tilfeller er det vanskelig. Det er ikke alltid du har kamera klart, eller det kan være at funnet er gjort under omstendigheter som gjør at fotografering er umulig. Da vil en god beskrivelse kunne gjøre samme nytten, samtidig som det vil bli en vurderingssak fra komitéens side hvorvidt dette er godt nok eller ikke.

Fuglekikkere på Værøy

Fuglekikkere som besøkte Værøy tidligere i år ilte til da de fikk høre om at det hadde blitt observert en kvartbekkasin.

Foto: Jon Olav Larsen

Passer på at folk ikke jukser

Når medlemmene møtes kan diskusjonen gå heftig for seg, forteller Tveit. Alle som sitter i komitéen er nemlig erfarne feltornitologen som har holdt på i mange år, og som har en spesiell interesse for nettopp artsbestemmelse - altså identifisering av fugler.

– Tidligere har det vært avslørt forsøk på å lure komitéen. Det er heldigvis sjeldent at det skjer, men det gjør også at vi har det i bakhodet når vi vurderer søknadene.

Tveit forteller om et eksempel der det ble levert en søknad med grundig visuell dokumentasjon. Faktisk var bildene vel gode.

– Man avslørte at plantene som var rundt fuglen ikke var norske. Bildet var altså tatt i utlandet.

Det ligger litt prestisje i å finne sjeldne fugler i dette miljøet.

Bjørn Olav Tveit

– Hvorfor kan folk bli fristet til å jukse?

– Det ligger litt prestisje i å finne sjeldne fugler i dette miljøet. Det skjer heldigvis ikke i stor grad, men det hender nok at folk er vel optimistiske i sin vurdering av de fuglene som de ser. Ikke alt "juks" er like bevisst, sier han, og forteller om to spennende funn som de nylig har vurdert.

– Bare nå i høst har vi registrert to nye arter for landet. Både steppemåke, som omtrent satt på operaen i Oslo, og så har vi Norges første rødøyevireo, som er en amerikansk, liten spurvefugl.

Fra tid til annen får komitéen også inn bilder fra vanlige folk som overraskende viser seg å være svært sjeldne arter.

– Eksempler på dette er Norges første funn av præriesnipe fra Nord-Amerika, som ble fotografert i en hage på Elverum. Og senest i år ble det på liknende vis fotografert en åtselgribb i Gudbrandsdalen.

– En ubeskrivelig opplevelse

NRK har tidligere skrevet om fugleentusiaster i Lofoten, hvor enkelte bruker opptil flere uker i strekk på å se etter sjeldne arter på Røst.

av Norges eneste funn av ospesanger

NORGES ENESTE: Bjørn Olav Tveit gjorde i 2013 Norges eneste funn av ospesanger på Bulandet i Sogn og Fjordane. – Et typisk dokumentasjonsbilde av middels kvalitet, dog godt nok til å dokumentere funnet, forklarer han om bildet.

Foto: Bjørn Olav Tveit

For Tveit sin del begynte interessen allerede i tiårs alderen.

– Jeg hadde en generell interesse for natur generelt og dinosaurer spesielt, som mange andre unge gutter har. Engasjementet rundt fugler ble på mange måter en slags videreføring av interessen for dinosaurer. Det var nok grunnen til at jeg kom inn i miljøet.

Interessen har ledet han til mange spennende funn.

– Men det som kanskje skiller seg mest ut i de siste årene, er at jeg har funnet en ny art for Norge. Det var en ospesanger, som jeg fant på Bulandet i Sogn og Fjordane.

– Jeg har også funnet Norges andre rødfalk, som også var en fantastisk observasjon. Det var første gang den ble påvist på det norske fastlandet, legger han til.

– Hvordan er det å oppdage en ny art?

– I noen tilfeller vil du umiddelbart skjønne at du har sett en sjelden fugl, og når det skjer, så er det en ubeskrivelig opplevelse.

– Men ofte vil du se en art eller fugl som du mistenker kan være sjelden, og hvor det er en lang prosess rundt det å studere den grundig, og få dokumentert individet med fotografier og kanskje lydopptak, sier Tveit, og legger til at han ikke vurderer egne søknader, men lar det være opp til de andre i komitéen.

– Mye man kan gjøre for å få utbytte av turen

Det har gått mange år siden Tveit interesserte seg for dinosaurer, og han har siden den tid rukket skrive flere bøker om fuglelivet i Norge. Den seneste omhandler «kikk og bruk» når man skal ut for å se etter fugler.

Landets andre funn av rødfalk

FALK: Bjørn Olav Tveit gjorde Norges andre funn av rødfalk på Lista i Vest-Agder i mai 2013, og fikk tatt dette bildet av begivenheten.

Foto: Bjørn Olav Tveit

– Enten du er veldig fugleinteressert, eller er på jakt etter de helt spesielle artene, så er det mye du kan gjøre for maksimere utbyttet av turen din. Det er sett nesten 500 arter i Norge. Mange av disse er arter du kan finne på egen hånd, sier Tveit.

En av de vanligste feilene man gjør, er å stirre for mye på stien foran seg, ifølge den erfarne fuglekikkeren.

– En annen ting går på adferd. Hvis man går på en sti og prater, så er det lett at fuglene og dyrene rundt oppdager deg. Det som da skjer er at de blir stående helt stille til du har gått forbi. Ved å gå rolig fram og bruke kikkerten aktivt er det enklere å få øye på arter som vanligvis er veldig sky.

– Jeg sier derfor alltid at man må heve hodet når man er ute og går, og holde nesa over horisontalplanet. Det er der de fleste fuglene er.

– Hvor vanskelig er det å få øye på en sjelden fugl?

– Du er ikke garantert noe som helst, men man kan tilrettelegge for tilfeldighetene ved å se an vær, årstid og tid på døgnet, avslutter han.