HAVBJØRN: Denne krabaten kan bli hele fem centimeter lang. – Den ble observert i Norge alt i 1762, og kalles på norsk 'fiskebjørn', sier Egil Karlsbakk hos Havforskningsinstituttet.
Foto: Wenche Brenna / NRK– Dette er en isopod av slekten Aega. Vi har flere arter i Norge, den du ser på bildet minner sterkt om Aega stroemi, som jeg har sett flere ganger på blant annet torsk, opplyser Egil Karlsbakk hos Havforskningsinstituttet.
Krabaten kan bli hele fem centimeter lang, ifølge Store norske leksikon klamrer arten seg fast med kroker på tre par av brystføttene. De har spisse mandibler og maxiller, som stikkes inn gjennom fiskens hud for å suge blod.
– Den ble observert alt av presten Hans Strøm (1762) som har den med i «Sundmørs Beskrivelse». Sunnmøringene kjente til den, for han opplyste at den ble kalt "fiskebjørn". Så derav er det norske navnet, fortsetter Karlsbakk.
– Ikke uvanlig
Ifølge forskeren er disse store isopodene er ikke uvanlige på fisk.
– Dykkere ser dem i blant. Trolig slipper de taket eller blir revet av fisk tatt med krok, garn, trål og så videre. Det er ikke uvanlig å finne dem i trål, men som regel ikke festet i en fisk, da de gjerne rives av idet de havner i trålen.
Biologien er forøvrig ikke godt kjent, men isopodene er kjent for å kunne gjøre stor skade på fisk.
– Arten er, basert på egne funn, kjent fra hele kysten. De har blitt påvist så langt nord som til Lofoten.
– Går den kun på torsk?
– Nei, den går på mange slags fisk, men er mest rapportert på torsk, hyse, breiflabb og pigghå. En har faktisk funnet en fossil Aega fra Miocen-perioden. Denne ble funnet i Danmark, og tidfester seg fra mellom 23-25 millioner år tilbake i tid.
Trives best i dypet
Aega-artene lever mesteparten av livet fritt på havbunnen. De er temporære parasitter på fisk, noe som vil si at de hopper på, suger blod, før de deretter hopper av igjen. Den trives best på bunnen ned til i alle fall et par hundre meters dyp.
– Men jeg har også dett den på breiflabb på mindre enn 20 meters dyp, legger Karlsbakk til.
– Hvor stor skade kan akkurat dette individet gjøre?
– Den er nok ikke farlig for større fisk. Den lager noen småskader med klørene, og suger en del blod, men bør ikke være dramatisk for en skikkelig kokfisk.
LEVER I DYPET: Aega-artene lever mesteparten av livet fritt på havbunnen. De er temporære parasitter på fisk, noe som vil si at de hopper på, suger blod, før de deretter hopper av igjen.
Foto: Egil Karlsbakk / Havforskningsinstituttet
