Denne isen kan være full av plastbiter

Når isen på Arktis smelter kan det medføre at mer enn en trillion plastpartikler frigjøres, viser nytt studie. – Urovekkende, sier seniorforsker.

Is i arktiske strøk

FULL AV PLAST: Denne isen kan være full av plast om man skal tro forskerne bak en ny studie, som anslår at så mye som 1 trillion plastbiter kan bli frigjort innen det neste tiåret hvis nåværende smeltetrender vedvarer.

Foto: Sylvi inez Lijegren / NRK

Arktis

MINDRE IS: Området som er dekket av is vinterstid minker. Dette kan medføre at store mengder plastpartikler, som er fanget i isen i Arktis, frigjøres.

Foto: HO / Scanpix/AFP

I fjor ble det produsert nærmere 300 millioner tonn plastikk. Mens noe av dette ender opp som flytende avfall i verdenshavene, viser en ny studie at deler av plasten også ender opp i isen i Arktis, skriver det vitenskapelige nettstedet sciencemag.org.

– Når isen formes i sjøen henter den opp partikler fra havoverflaten, som da blir fanget der inntil isen smelter igjen. Våre funn viser at plastpartiklene har akkumulert langt fra forurensningskilden, og at isen i polarliggende strøk representerer en enorm oppsamling av menneskeskapte partikler, står det i rapporten, som er publisert på nettstedet «Earth’s Future».

Med spørsmålet rundt global oppvarming og klimaendringene i Arktis, vil mindre isutbredelse kunne medføre at en flom av plastikk frigjøres - med uante konsekvenser.

Forfatterne estimerer at mer enn en trillion plastbiter kan bli frigjort innen det neste tiåret, hvis de nåværende smeltetrendene vedvarer.

En annen studie fra 2013 har allerede antydet at deler av søppelet som i dag flyter rundt i verdenshavene kan ende opp i en virvelstrøm i Barentshavet, lik den man finner i Stillehavet, skriver Barents Observer.

– Overraskende

R. Lieb-Lappen

HER BLE PRØVENE HENTET: Prøvene ble hentet fra fire ulike steder i Arktis.

Foto: R. Lieb-Lappen / Dartmouth College

Professor Rachel Obbard ved Thayer School of Engineering i New Hampshire, USA, forsker på sjøis og mikroorganismer som lever i bunnen av sjøisen. Hun er initiativtakeren til rapporten.

Obbard forteller til NRK at studiet kom i gang ved at hun kontaktet noen kollegaer for å høre om de hadde prøver fra tidligere ekspedisjoner i Arktis. Det resulterte i at hun fikk fire isprøver fra to separate ekspedisjoner gjennomført i henholdsvis 2005 og 2010, alle samlet i det sentrale Nordishavet.

– Første steg var å kutte opp prøvene og filtrere dem. Da så jeg i mikroskopet at isen inneholdt små partikler med ulike former og farger, sier hun til NRK.no.

Da alle av prøvene viste de samme, små partiklene, begynte hun å fatte mistanke. Hun kontaktet da sin kollega Richard C. Thompson, som er ekspert på marinbiologi.

– Jeg kom på en artikkel som Thompson hadde skrevet i 2004 med tittelen «Hvor er all plastikken blitt av?», som handlet om en betydelig differanse mellom produsert plast og mengden plast funnet i miljøet. Jeg sa til han at jeg trodde jeg hadde funnet svaret på spørsmålet.

– Kan spre miljøgifter

Rachel

FORFATTER: Rachel Obbard er en av forfatterne bak studiet. – Funnene vi gjorde overrasket meg, sier hun til NRK.

Foto: Thayer School of Engineering

Med Thompsons og andre forskeres hjelp, fokuserte de på små fragmenter av plastikk, såkalt mikroplastikk, med en diameter på inntil fem millimeter. I rapporten forklares det at mikroplastikk er å finne i store deler av kystmiljøet, og at partiklene ofte havner i fordøyelsessystemet til et vidt spekter av organismer i havet.

– De funnene vi så gjorde overrasket meg. Ingen tidligere rapporter har konstatert tilstedeværelsen av mikroplastikk i arktisk is. Jeg hadde vel trodd at Arktis var blitt skånet for dette så langt, sier Obbard.

– Det kan være trillioner av disse partiklene, og noen av partiklene er kjent for å ta til seg miljøgifter. Med forbehold om at jeg ikke er utdannet biolog, kan jeg tenke meg at plastbitene kan ligne mat for små organismer. Dette kan medføre at miljøgiftene sprer seg oppover i matkjeden.

Like funn gjort i fisk

Analysen viste syntetiske biter i alle de fire isprøvene: Rayon, som var den mest utbredte (54%), etterfulgt av polyester (21%), nylon (16%) og til sist 2% av henholdsvis polystyren, akryl og polyeten.

– Rayon er teknisk sett ikke plastikk, men et menneskeskapt semi-syntetisk produkt som utgjør en betydelig andel av syntetiske mikropartikler funnet i maritime omgivelser, utdyper forskerne i rapporten.

Rayon brukes blant annet i sigarettfiltre, velværeprodukter og klær.

– Mengden ryon som tidligere er funnet i fisk er svært lik de funnene vi har gjort i sjøis, står det videre i rapporten.

Isfritt polhav om 20-30 år

Ifølge det norske nettstedet Miljøstatus.no er situasjonen for havisen dramatisk, med stadig nye rekorder for minste isutbredelse og et mulig isfritt polhav innen 20-30 år.

Det er uvisst hvilken effekt frigjøringen av plastpartikler vil ha på verdenshavene, og forskerne mener derfor det er viktig å undersøke videre hvilke konsekvenser høyere konsentrasjoner av plastpartikler kan få på det maritime livet.

– Kunnskap om dynamikk, mengde og lokalitet for opphoping av mikroplastikk er svært begrenset, men viktig for å forstå hvilken skade nedsmeltingen kan gjøre på miljøet, slår forskerne fast i rapporten.

– Urovekkende

Geir Wing Gabrielsen

BEKYMRET: Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder og seniorforsker ved Norsk polarinstitutt, er bekymret for utviklingen i Arktis.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Geir Wing Gabrielsen er seksjonsleder og seniorforsker ved Norsk polarinstitutt, og har lenge fulgt utviklingen med tanke på plast i sjøen i nordområdene. Han viser til en FN-rapport fra 2009 som sier at det årlig havner ca. 6,4 millioner tonn søppel i havene.

– På 14 år har det blitt samlet inn hele 1500 tonn ved to strender bare på Svalbard. Så vi har store utfordringer. En ting er den plasten vi fysisk ser, en annen er når plasten oppløses og blir til små mikropartikler i vannmassene. Dette kan få store problemer for mindre organismer, sier han til NRK.

Han er kjent med det studiet som nylig ble publisert i USA, og er ikke overrasket over at det nå har blitt gjort funn av plast i sjøis i Arktis.

– Dette er noe vi vet lite om, og som det bør forskes mer på. Men det er urovekkende, sier han.

Mer forbrukerplast

Ifølge Gabrielsen har det blitt gjennomført flere studier, som blant annet har påvist plast i magen til både snøkrabbe og havhest.

Sjøfugl mage plastikk

PLAST DREPER: Liket til en død albatrossunge viser plastikkbiter fra havet som den har blitt matet av sine foreldre. – På Svalbard hadde 90 prosent av de fuglene vi undersøkte på Svalbard plast i magen, sier Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder og seniorforsker ved Norsk polarinstitutt.

Foto: Wikimedia Commons / Chris Jordan (CC BY 2.0)

– Vi har gjort undersøkelser både på Island, Færøyene og på Svalbard. På Svalbard gjorde vi en undersøkelse mot slutten av 1980-tallet. Den gang påviste vi at 30 prosent av fuglene hadde plast i magen. I fjor var tallet opp i 90 prosent.

– Det vi ser er at problemet øker i nord, noe som kanskje kan ha sammenheng med frigjøring av plast fra is i polhavet.

Han forteller at de også har sett en utvikling med tanke på hvilken type plast det dreier seg om.

– På 1980-tallet var det mye industriplast. Nå går det mest i forbrukerplast.

– Det kan ta hele 450 år før plasten brytes ned, så dette er et stort problem som vi må ta på alvor, avslutter Gabrielsen.