Denne storgården lar seg ikke selge

Det er en vakker sommerdag i slutten av august, og brødreparet Trond (44) og Viktor (40) Stavøy gjør klar slåmaskinen for årets andre slått.

I fjøset står 45 melkekyr pent på rekke og spiser gras – før de tar seg en tur inn i den moderne melkeroboten for å gi sitt daglige bidrag til norsk matproduksjonen. Gården, som ligger noen kilometer utenfor Myre i Øksnes kommune i Vesterålen, er en av de største av sitt slag i Nordland – og veldrevet.

Gårdsidyllen kan virke komplett. Likevel tok brødreparet Stavøy den tøffe beslutninga i vinter. De skal selge.

– Vi startet for ti år siden opp et pukkverk, og senere et anleggsfirma – og det tar nå så mye tid at vi har bestemt oss for å legge vekk gårdsdrifta, sier Viktor Stavøy.

– Det har ikke vært noen lett beslutning å ta. Vi har tross alt lagt ned mye arbeid i å bygge opp gården, forklarer Trond Stavøy.

Annonse på Finn.no

Landbrukseiendom til salgs i vakre Vesterålen står det i salgsannonsen på Finn.no.

«Gården ligger vakkert til med utsikt over hele kommunen. Flotte naturområder omkranser eiendommen. Fiskeplasser, badeplass, flott tur- og skiterreng og fjelltopper finnes i umiddelbar nærhet. Det er gode solforhold hele døgnet.»

Bolighus, dobbeltgarasje, moderne driftsbygning med melkerobot, besetning på 100 dyr, melkekvote på 310 tonn, og ei tomt på 600 mål selges for prisantydningen 8 millioner kroner.

Det er Viktor Stavøy som i dag bor i huset er tilknyttet gården. I over et halvt år har han forberedt seg fra å måtte flytte fra hus og heim – men kjøperne har latt vente på seg. I alle fall de med tilstrekkelig penger på bok.

– Jeg hadde trodd interessen for denne gården skulle være større. Samtidig har det vært 3–4 aktuelle kjøpere – men de sliter med finansieringen. Jeg syns ikke bankene akkurat spiller på lag med oss, forklarer han.

– Ikke dyrt

– Jeg vet ikke om de har tro på landbruket lenger, legger han til.

For med en prislapp på 7–8 millioner, og krav om egenkapital på 25 prosent for å få lånefinansiering blir det store beløp for eventuelle kjøpere.

Du tror ikke prisantydningen skremmer vekk kjøperne?

– Jeg syns ikke dette er dyrt. Her får du et moderne melkebruk der du får inntjening fra første dag. Her trengs ingen investeringer for å ha full drift når du overtar. Jeg hadde håpet bankene hadde vært mer velvillig til å satse på dem som vil kjøpe dette. Vi har bevist at denne gården har livets rett, sier yngstebror Stavøy.

Gården i Vesterålen som selges er en av flere større gårdsbruk som nå er til salgs. Også i Steigen selges et like stort og moderne melkebruk. I Meløy selges en større gård for kjøttproduksjon.

– Lettere å selge småbruk

– Det er ofte lettere å selge småbruk med idylliske tun, enn store spesialiserte gårder, forklarer Rolf Langeland i Norsk Landbruksmegling.

Han jobber som megler og takstmann og kjenner godt til markedet for landbrukseiendommer.

– Et småbruk med litt dyrka mark uten melk, kjøtt eller eggproduksjon selges med en gang.

Men å selge såkalte arbeidsintensive gårdsbruk er langt vanskeligere. Da øker også kravet til egenkapital. Jeg opplever at bankene har en viss skepsis til mange av disse eiendommene, sier han.

Langeland, som primært har sitt arbeidsfelt på Østlandet, sier trenden nå er at salg av store gårdsbruk tar lang tid. Og blir de ikke solgt, er alternativet for mange å selge dyr og kvote.

– Det er kjempesynd om produksjonslokaler blir stående ubrukte, men for noen blir det løsningen, sier Langeland.

Stadig færre gårdsbruk

Hvert år blir det stadig færre gårdsbruk i Norge. I fjor sant antallet med 1300 gårder her i landet. Også jordbruksareal i drift blir mindre – og sank med vel 1 prosent i 2013, viser tall fra SSB. Samtidig opprettholdes i stor grad produksjonsmengden som før.

I fiskerikommunen Øksnes i Vesterålen har man de siste årene opplevd svært mange gårdbrukere som har lagt inn årene, med en nedgang på 85 prosent siden 1989. I dag er det kun to gjenværende melkegårder igjen i kommunen.
I den lokale banken syns banksjefen utviklingen er trist, men vil ikke nødvendigvis gå på akkord med krav om egenkapital unngå at gårdsbruk legges brakk.

– For at vi skal gå inn i nye virksomheter er kravet 25 prosent egenkapital. Dette er en overordnet policy fra oss, men ikke det eneste styrende i forbindelse med disse sakene, forklarer banksjef Torgeir Larsen i Sparebank1 Nord-Norge på Myre.

– Det er viktig for oss at våre kunder har tilstrekkelig med kunnskap, nødvendig med egenkapital og mye pågangsmot. Alt dette er aspekter vi tar med i våre vurderinger.

– Noen mener at egenkapitalkravet er for strengt?

– Det er klart vi møter kunder som syns kravet er vel kraftfullt. Samtidig må vi vise nøkternhet når vi går i dialog med nye kunder. Det er viktig at ikke bondedrømmen blir et økonomisk mareritt, sier Larsen.

– Har samfunnsansvar

Samtidig kjenner Larsen på ansvaret for å holde både gårdene og kulturlandskapet i hevd.

– Det er klart vi har et samfunnsansvar. Som Nord-Norges største bank kjenner vi helt klart på det ansvaret. Dette er en næring som skaper nye verdier og er med på å opprettholde kulturlandskapet. Og det er mye synergier inne i bildet her, blant annet innen reiselivet. Vi vil helt klart forsøke å være en aktør for å hjelpe landbruksnæringen, sier han.

På Bjørnstad gård noen kilometer fra der banksjef Larsen sitter – viser brødreparet Stavøy fram den topp moderne melkeroboten. Her melkes hver ku i snitt 2,8 ganger daglig, og så melkevillig har de vært at brødrene risikerer å produsere over kvoten på 307.000 liter.

– Det er ingen problem å produsere til ei større kvote for dem som overtar her, sier Viktor Stavøy.

Han viser fram et panel i fjøset som viser hvor mye kua i melkeroboten er forventet å levere denne gangen. Denne kua skal melke 13 liter.

Selge kvoten

Men til tross for stor produksjon og melkevillige kyr – vurderer nå de to brødrene å selge kvoten og sende de vel 100 dyra til slakteriet.

Egentlig hadde de tenkt å avvikle innen august om de ikke fikk kjøpere, men har nå bestemt seg å drive videre litt til i avvente på nye eiere.

– Vi kommer nok best ut av det økonomisk med å selge kvoten og besetning og samtidig beholde hus og heim. Samtidig er det jo for galt at dette bruket her skal stå tomt. Dette er jo et melkebruk som skal ha livets rett i forhold til den politikken som nå føres.

– Er det ikke ei fallitterklæring om også disse store gårdene i Nord-Norge legges ned?

– Det syns jeg helt klart. Blir mange nok slike bruk lagt ned går det utover foredlingsindustrien, som vil mangle råvarer. Hvem skal da produsere melk og kjøtt i Norge i framtiden, spør yngstebror Stavøy.