NRK Meny
Normal

Denne fisken er truet av «eldrebølgen»

Ueren blir stadig eldre og det er lite ny rekruttering. – Situasjonen er alvorlig, konkluderer en ny rapport.

Uer

– Det er for lite yngel og for lite ungfisk i bestanden. Det er bekymringsfullt, sier forsker Kjell Nedreaas om ueren.

Foto: Tollvesenet

Det bør innføres strengere reguleringstiltak for fisket etter uer nord for 62. breddegrad.

Det er hovedkonklusjonen i rapporten «Forvaltningen av vanlig uer», som er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Norges Fiskarlag, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Rådgiver Rune P. Mjørlund ved Fiskeridirektoratet sier de har sett den negative utviklingen i bestanden over noen år.

– De siste årene har det blitt tydelig at bestandssituasjonen har vært svak. Det har vært svak rekruttering, og det har vi sett gjennom flere år. Situasjonen er alvorlig, sier han.

«Eldrebølge»

Forskerne har også sett en stadig mindre gytebestand. Dette har medført en nedgang i fangstene av vanlig uer, og at alderssammensetningen av arten stadig har blitt eldre. «Eldrebølgen» har altså truffet ueren.

– Det er for lite yngel og for lite ungfisk i bestanden. Det er bekymringsfullt, sier forsker Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet.

Han har skrevet doktorgrad om ueren og følger naturlig nok nøye med. Nedreaas forteller at ueren er en art man må være ekstra forsiktig med.

– Bare halvparten av årsklassene er kjønnsmodne ved 12-årsalderen. Det gjør at ueren er sårbar. Fra man begynner å observere en god årsklasse, vil det ta lang tid før den begynner å reprodusere seg selv, sier han.

Til sammenligning blir torsken kjønnsmoden i en alder av 6–7 år.

– Man må være ekstra med en så seint voksende art. Reguleringstiltakene må på plass, slik at ueren får en mulighet til å vokse opp.

(artikkelen fortsetter under)

Uer

Ueren lever langs kontinentalskråningen på 100–500 meters dybde. Den legger ikke egg som de fleste andre fisker, men føder i stedet levende avkom.

Foto: Havforskingsinstituttet

– Spis med god samvittighet

I rapporten kommer forskerne med en rekke tiltak (se faktaboks).

Det internasjonale havforskningsrådet har anbefalt et absolutt nullfiske. Det er Nedreaas enig i, i teorien, men det er vanskelig i praksis, forteller han.

– Det er umulig å unngå at ueren blir bifangst i det tradisjonelle fisket, og ettersom vi har utkastforbud i Norge, vil ikke fiskerne kunne kaste den tilbake på havet. Jeg mener derfor at uer som blir fanget i jakten på andre arter, må kunne omsettes.

Han mener med andre ord at norske fiskekjøpere kan spise uer med god samvittighet.

– Mange vil kanskje kvie seg for å spise uer når de hører at den er truet, men alt som omsettes i norske fiskebutikker kan man føle seg trygg på at har blitt fanget i tråd med en sunn forvaltning, mener Nedreaas.

Uer er forøvrig kjent som en meget god matfisk.

Optimist

Nedreaas forteller at han, til tross for den negative utviklingen, er optimist.

– Klarer vi å snu en sånn negativ utvikling tidsnok, vil dette gå bra.

Snabeluer

Snabelueren var nesten utryddet.

Foto: Havforskninsinstituttet.no

Han viser til hvordan strenge tiltak berget snabelueren, en nær slektning av den vanlige ueren.

Lave torskekvoter på 80-tallet førte til at fiskere begynte å tråle etter snabelueren sør for Andenes og Vesterålen. Områder som aldri hadde blitt høstet på. Her sto store mengder med kjønnsmodne snabelluer som man begynte å fiske.

Etter noen år kollapset fiskebestanden. Man hadde rett og slett ødelagt for snabelueren. Dermed måtte man innføre stopp for fiskingen på denne arten.

– Men ved god hjelp fra forvaltningen og at vi vernet ungfisken, så klarte vi å snu trenden. Nå er det igjen direktefiske etter snabeluer utenfor norskekysten.