Denne får du ikke i butikken

Nordnorsk jordbær blir mer og mer eksklusiv. I løpet av de siste ti årene er det bare rundt 30 bønder i Nordland som driver med bær mot over 90 i 2002. Og grunnene er mange.

– Bærproduksjon i Nord-Norge er en risikosport, det er en del faktorer vi ikke kan styre, blant annet været. Vi er avhengig av en brukbar sommer for å få en brukbar avling, og et brukbart salg. Men de som lykkes med bærproduksjon er fornøyd med inntektene, sier Borhild Wingan som er bærdyrker i Sørfold.

– Jordbæra er kutta ut

For jordbærbonde Arild Stenhaug, som har cirka 30 mål med jordbærplanter, er det nå ganske ensomt sammenliknet med tidligere tider.

– Det var bønder rundt her, som hadde dobbelt så mye som vi har her på gården. Det var et rikt bærdistrikt rundt Ranfjorden, men nå er nesten alt borte. Det er noen få som har noe igjen, sier han til NRK.

Han mener jordbæra mer eller mindre er på vei ut.

– Det krever mye folk, og mekanisk utstyr til planting. Slikt koster svært mye. Og jordbær har vært en bigeskjeft hos de som har hatt husdyr, nå er enhetene større, og da er det konsentrert rundt det. Jordbæra er kutta ut, sier Stenshaug.

(saken fortsetter under bildet)

For jordbæra er en arbeidsintensiv produksjon. Man må leie inn arbeidskraft på sensommeren, og det er også klimatiske utfordringer med mye kaldt vær her i nord. Det har også vært en endring i lønnsomheten, forteller Stenhaug.

– Jeg måtte hatt et ganske stort kjølelager med pakkelager og slikt, da snakker vi en del investeringer. Men det blir det ikke, for lønnsomheten er ikke det den en gang var, sier jordbærbonde Arild Stenhaug.

Lite nordnorske bær

– Vi har mye lys i vekstsesongen, så bæra modnes over en lengre periode. Den får masse lys, og masse smak. Det er jo dokumentert at bær og grønnsaker fra nord får masse smak på grunn av lyset, forteller bærdyrker Borghild Wingan fra Sørfold.

– Hva tenker du om at forbrukerne ikke får kjøpe bær fra nord i butikkene?

– Det synes jeg er kjempesynd. Det er nesten ikke salg av nordnorske bær i butikk i dag, for de som selger, selger stort sett direkte til forbruker, sier Wingan.

Bærdyrkarlag

Nå har noen bærbønder snakka sammen om å danne et nordnorsk bærdyrkerlag for å stoppe den negative utviklinga.

– Med et bærdyrkerlag får vi et forum for å dele erfaringer, vi får mulighetene for å få faglig oppdatering. Det er viktig, for å drive alene med en produksjon som det er lite av, det er ganske krevende, sier Wingan.

Det kan på mange måter sies at det har vært et generasjonsskifte på mang et nordnorsk gårdsbruk i løpet av de siste 10 årene. Til tross for at yngre krefter kanskje ikke ser lønnsomheten eller vil ta risikoen som ligger i bærproduksjonen, trives Wingan godt i rollen som bærdyrker.

– Selv om der er utfordringer så synes jeg det er spennende å drive med en produksjon som er så avhengig av natur, klima, og din egen interesse og arbeisinnsats, avslutter hun.