Hopp til innhold

Den ene laksen er frisk, den andre er «stresset og deprimert»

Ved å studere hjernen hos oppdrettslaks, har forskere funnet ut at en stor gruppe fisk best kan beskrives som kronisk stresset og deprimert.

Normal fisk vs. taperfisk

Normal fisk (øverst) og såkalt «taperfisk» nederst.

Foto: Marco Antonio Vindas

Enkelte oppdrettsanlegg opplever at 20–25 prosent av laksefiskene blir såkalt «taperfisk». Dette er fisk som spiser lite og som gjerne svømmer til utkanten av merden, med hodet opp og halen ned.

Marco Vindas ved universitetet i Göteborg

Forsker Marco Vindas forteller at dette er en studie som ikke har blitt gjort tidligere.

Foto: Privat

Taperfisken vokser dårlig, blir forkrøplet, og dør som regel av seg selv innen et par måneder, eller ved at oppdretterne fjerner fisken fra karene.

Den merkelige oppførselen har blitt registeret og rapportert i veterinærrapporter, men fisken har aldri blitt undersøkt fysiologisk i et forsøk på å forstå hva det egentlig er som skjer. Før nå.

– Vi som står bak studien jobber med stressbiologi og nevrobiologi, og har ønsket å forstå noen av mekanismene bak, sier førsteforfatter Marco Vindas, som er tilknyttet universitetet i Göteborg og Uni Research AS i Bergen.

Analyserte hjernen

Ida Beitnes Johansen ved UiO

Ida Beitnes Johansen ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Foto: Privat

Studien, som nylig ble publisert i journalen Royal Society Open Science, ble gjennomført under autentiske forhold på et oppdrettsanlegg vest i landet.

«Taperfisk» og normal fisk ble hentet opp, før hjernene deres ble tatt ut og analysert.

– Det vi fant ut var at taperfiskene hadde kronisk forhøyde nivåer av kortisol og serotonin i hjernen, sier Ida Beitnes Johansen ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo, som er medforfatter av studien.

  • Kortisol er et stresshormon som finnes hos både fisk og mennesker, mens serotonin er en annen vanlig signalsubstans i hjernen.
  • Serotonin har mange viktige roller, og regulerer blant annet appetitt og humør. Hos mennesker er serotoninforstyrrelser gjerne forbundet med depresjon.

– Hos oss mennesker ville denne profilen minne om det man finner hos deprimerte mennesker, sier Johansen.

Fisken virket kronisk stresset og var lite aktiv, nesten deprimert - i den grad fisk kan oppleve depresjon. De samme signalsystemene er forstyrret hos fisken som hos deprimerte mennesker.

Ida Beitnes Johansen / Forsker

Kan være genetisk

Årsaken til at inntil hver fjerde fisk i et oppdrettsanlegg havner i denne tilstanden, er noe som krever videre forskning. Det er likevel nærliggende å tro at forholdene i anlegget spiller inn fordi fisken utsettes for mange unaturlige stressfaktorer i et oppdrettsanlegg.

– Fisken må håndteres, vaksineres og transporteres fra ferskvann til saltvann. Alt dette skjer innenfor et tidsrom på et par måneder. Stresset kan trigge oppførselen hos noen av dem, sier Johansen.

På samme måte som vi mennesker er forskjellig, er også fisken forskjellig. Noen av oss håndterer stress bedre enn andre. Det samme kan gjelde fisken.

– Hvis dette er genetisk betinget, så er det mulig å avle taperfisken bort. Da får man bedre fiskevelferd og et bedre produkt, bemerker Marco Vindas.

Har gjennomført tiltak

Informasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge er glad for at dette er noe som det forskes på, og forteller at taperfisk er en utfordring som de har jobbet med i mange år.

– Vi har gjort mange tiltak, og ser at antallet slike fisk har gått nedover i anleggene. Samtidig er det sånn at vi jobber med levende vesener. I naturen overlever ikke alle, og slik vil det nok alltid være.

Oppdrettslaks

Hvor stort problemet med taperfisk er hos det enkelte anlegg varierer. Hos noen anlegg er problemet nærmest fraværende. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marøy, Terje / SCANPIX