Delfiner holdt oppvisning for barnefamilie: – Det kom noen nordnorske gloser

– Det var spektakulært. De var en oppvisning i luftakrobatikk. Jeg har aldri sett noe liknende. Rundt her er delfiner et sjeldent syn, sier Andreas Gutvik Larsen.

I pinsen var han på telttur på Dønna sammen med familie og venner da han fikk øye på noe som glinset ute på havet.

Fra stranda i Breivika fikk de se en delfin som hoppet flere meter rett opp i lufta.

Gjengen som bestod av både voksne og barn bestemte seg for å dra ut i båt i håp om å få se de små hvalene på nært hold.

– Vi hadde skikkelig flaks. Det var en hel flokk på mellom 50 og 100 delfiner. De hadde snudd og var på vei mot land.

Gutvik ser ikke bort fra at de jaget etter en fiskestim.

– De kom rett mot oss. Helt inntil båten. De var svært nysgjerrige på oss, som om de ville hilse på. Hadde vi lent oss fram kunne vi ha strøket dem på ryggen.

Ungene hylte og av fryd, og Gutvik innrømmer at det kom noen nordnorske gloser. Helgelands Blad omtalte opplevelsen først.

– Jeg var overrasket over at de ikke var mer redde. Det var en fantastisk naturopplevelse. Jeg føler meg heldig som fikk oppleve det.

– Et vanlig syn

Både kvitnos og kvitskjeving omtales i dagligtale som springere. Det er fordi mange av artene i delfinfamilien ligner hverandre, også i atferd.

De to artene kan være vanskelig å skille fra hverandre når en ikke har dem på nært hold.

Springere er vidt utbredt langs Norskekysten, og utgjør i størrelsesorden 100.000 individer totalt i norske farvann. Alle springerarter er flokkdyr og store flokker er helt vanlig.

Tore Haug er forskningsgruppeleder for Sjøpattedyr i Havforskningsinstituttet. Han forteller at delfinene familien Gutvik traff tilhører delfinarten kvitskjeving.

– En flott video. Jeg vil tro at disse var på jakt etter mat, men vet ikke akkurat hva de jaget ved Dønna, sier han til NRK.

Atletisk dyr

Kvitskjeving er sosial og påtreffes oftest i mindre grupper, men grupper på flere hundre dyr betraktes som relativt vanlig.

Kvitskjeving kan bli opptil tre meter og veie 275 kg. Den kommer svært ofte til båter og rir på baugbølgen.

Kvitnosen er vanligst i Nord-Norge og Barentshavet mens kvitskjevingen er en mer sørlig art som holder seg på kysten av Trøndelag, Vestlandet, i Nordsjøen og rundt Færøyene og De britiske øyer.

Dette er et atletisk dyr som ofte oppviser luftakrobatikk og gjerne rir på baugbølgene til både båter og store slektninger, som finnhval og knølhval.

• Les også: Dette har forskerne aldri sett før

Fikk ikke skyte kvitnos

Springerne er fredet i Norge, men for noen år tilbake søkte Havforskningsinstituttet om tillatelse til å skyte 60 dyr av hvalarten springer.

Hensikten var å undersøke hva den spiser og hvilken tilstand bestanden er i.

Men forskerne fikk avslag av frykt for internasjonale reaksjoner.

Både på Grønland, i Canada og i Alaska har urbefolkningen egne kvoter for å drive med tradisjonell hvalfangst.

Sametinget i Norge har i flere år jobbet for egne kvoter i sjøsamiske områder i Nord-Norge for fangst på springere som tilhører delfinfamilien, og nise.

Så langt har ikke Fiskeridirektoratet gitt noen tillatelser.