NRK Meny
Normal

De unge flytter fra Nord-Norge – redaktør mener løsningen er større byer i nord

Forskning tyder på at bare én av tre som flytter ut av Nord-Norge vender tilbake igjen. – Større og sterkere byer i nord vil gjøre det mer attraktivt for de unge å bli værende, mener redaktøren i Nord-Norges største avis.

Ungdom i Oslo

Astrid er utdannet sykepleier, Ingar er i gang med utdanning nummer to og studerer nå geofag. Begge har valgt å bli boende i Oslo.

Foto: Privat

– Å studere i Nordland har egentlig aldri vært et alternativ for meg, sier Astrid Løvli Hundåla (24) fra Vefsn på Helgeland.

– Da jeg var ferdig på videregående tenkte jeg at Sandnessjøen aldri var et sted jeg skulle vende tilbake igjen, sier Ingar Steinholt (29).

Begge dro de til Oslo for å studere, og begge har de valgt å bli boende i hovedstaden etter å ha fullført utdanningen.

Hovedstaden frister med et attraktivt arbeidsmarked med flere jobbmuligheter, i tillegg til at det er flere kafeer og et større kulturtilbud.

– Når jeg er hjemme på ferie er det ikke akkurat så mye å finne på etter klokka fem på ettermiddagen. Det frister jo ikke akkurat å flytte hjem til en by hvor det er lite som skjer, sier Astrid.

– Jeg har bodd ti år i Oslo og er i gang med mitt andre utdanningsløp. Jeg trives veldig bra her, selv om jeg kjenner på hjemlengselen av og til, legger Ingar til.

Ingar Haug Steinholt

– At Bodø og Tromsø blir større relativ til Trondheim, Bergen og Oslo tror jeg bare er positivt, sier Ingar. Han skulle gjerne sett at Nord-Norge sto mer samlet i opposisjon til de større regionene Oslo og Vestlandet.

Foto: Privat

Færre unge, flere eldre

Og de to er langt fra alene. For Nord-Norge sliter med å holde på de unge, viser tall over innenlandsflytting fra Statistisk sentralbyrå.

I aldersgruppen 20–29 var det totalt 4500 flere som flyttet ut enn inn av Nord-Norge i perioden 2009 til 2012, og under den borgerlige regjeringa er tallet 5340.

Hadde det ikke vært for innvandring ville befolkningsutviklingen vært negativ totalt sett, ifølge beregninger utført av Indeks Nordland. Her kommer det fram at en vekst på 900 personer i 2016 ville vært en nedgang på 700 uten innvandring.

Antall eldre øker år for år, samtidig som antall innbyggere i alle de yngre aldersgruppene går ned. Det gjør at næringsliv og kommuner gjerne skulle sett at nyutdannede nordlendinger som Astrid og Ingar kom hjem igjen.

Og nå tar redaktøren i Nord-Norges største avis Nordlys til orde for at vi rett og slett er nødt til å satse mer på byene i de tre nordligste fylkene, for å hindre at de unge flytter ut og kanskje aldri vender tilbake igjen.

– Det blir helt avgjørende at vi får sterkere bysamfunn ledet av Tromsø og Bodø som motorer for sine regioner, sier sjefredaktør Helge Nitteberg.

Ønsker at flere utdanner seg i nord

En utregning som By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus har utført for NRK tyder på at bare én av tre vender tilbake til Nord-Norge igjen etter først å ha flyttet ut (se faktaboks).

Nitteberg mener derfor man bør jobbe for at flere tar utdanninga i byene Bodø, Tromsø og Alta, og at nyutdannede nordlendinger i større grad får brukt utdanninga i interessante jobber i distriktene rundt byene etterpå.

– Hvis ungdom tar utdanninga i Nord-Norge, tror jeg sjansen er mye større for at de blir værende i nord. Det er tross alt bedre at de blir værende i en nordnorsk by, fremfor at de reiser sørover og aldri kommer tilbake. Da går vi glipp av verdifull kompetanse og arbeidskraft som vi trenger.

Helge Nitteberg

Sjefredaktør Helge Nitteberg i avisa Nordlys mener det er viktig med sterke bysamfunn og robuste utdanningsinstitusjoner.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

I en leder fra i fjor tar Nitteberg til orde for at byene må få vokse.

Ifølge han er problemet at politikerne ser på byene som en trussel heller enn en mulighet i distriktspolitikken, og han viser til debatten rundt sentrum/periferi.

– Ja, og dette har bare eskalert nå i valgkampen, med Senterpartiet i spissen. Det kan virke som at byene er til hinder for god distriktspolitikk og god utvikling i distriktene. Det tror jeg er en ganske tafatt holdning å ta, sier redaktøren.

– Hva vil du si til dem som frykter satsing på by vil gå på bekostning av distrikt?

– Det er i alle fall ikke god distriktspolitikk å prøve svekke byene. Tvert imot så tror jeg det er en styrke også for distriktene rundt de store byene at byene får vokse.

Distriktene har fremfor alt mye å tjene på at vi har sterke bysamfunn i nord.

– I Tromsø diskuteres det å utvide flyplassen, og det vil for eksempel komme kommunene rundt til god nytte når man ser på potensialet innen turisme- og reiseliv.

Tromsø

– Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, det ene utelukker ikke det andre. For at Nord-Norge skal ha en god vekst og utvikling vider så er vi avhengig av både sterke bysamfunn og sterke distrikt, sier Helge Nitteberg. Her fra Tromsø.

Foto: Robert Greiner/NRK

Byene i nord har blitt stadig viktigere

Og redaktøren får stått fra forskningshold. Stipendiat i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet Jonas Stein, som for øvrig også Venstre-politiker, har sett på de store linjene.

– De nordnorske byene med Bodø og Tromsø i spissen har fått stadig viktigere betydning. I 1951 bodde 14 prosent av befolkninga i en av de tre største nordnorske byene, i dag er det samme tallet nesten 30 prosent.

Utviklingen kan man i stor grad takke universitetene for, som har bidratt til å rekruttere folk både innenfor og utenfor regionen. Likevel har Nord-Norges andel av nasjonal befolkning vist en negativ trend siden 50-tallet.

Nærmere bestemt bodde 12,3 prosent av den norske befolkningen i Nord-Norge i 1951. I 2015 var dette redusert til 9,3 prosent. Tar man bort Bodø Tromsø, snakker man om negativ utvikling i hele tall, og ikke bare i relative andeler, opplyser Stein.

Hit flyttet de unge i fjor

Oslo og Akershus

2117

Hedmark og Oppland

475

Sør-Østlandet

1226

Agder og Rogaland

949

Vestlandet

1065

Trøndelag

1539

Flyttinger i fjor i aldersgruppen 20–29, fra Nord-Norge. Kilde: SSB.

Vil diskutere distriktspolitikken

Jonas Stein har i et forskningsprosjekt sammenlignet Nord-Norge med Nord-Sverige, og mener utviklingstrekkene er slående.

Tendensen har vært den samme på begge sidene av grensen, forteller han: Over tid er det Tromsø i Nord-Norge og Umeå i Nord-Sverige som har vokst, og til en litt mindre grad Bodø på norsk side og Luleå på svensk side.

Jonas Stein, Doktorgradsstipendiat i statsvitenskap UiT- Norges arktiske universitet

Jonas Stein mener det er vanskelig å fremstille norsk distriktspolitikk i Nord-Norge fra 1970-tallet som noen suksess.

Men mens man i Nord-Sverige gikk fra rundt to tusen kommuner til bare 290 på 1950- og 60-tallet, har man i Norge ført en mye mer aktiv politikk for å beholde befolkningen i distriktene, bemerker Stein.

Likevel er det Nord-Norge som over de siste 45 årene har blitt mest avfolket sammenlignet med nasjonal befolkningsvekst, det forklarer Stein i kronikk han har skrevet.

– Et av de store paradoksene er at Norge de siste 25 årene har økt med én million mennesker. I samme periode har veksten i Nord-Norge kun vært på 20.000 innbyggere.

– Det på tross av at vi har brukt veldig mange milliarder på at det skal bo folk i Nord-Norge. Da mener jeg man må tørre å diskutere hvorvidt vi bruker disse pengene på en god nok måte, sier han.

Bodø by fra havnebassenget

«Hvordan omland og distrikt kan samarbeide bedre med de urbane kunnskapssentrene både når det kommer til næringsutvikling og samfunnsutvikling, bør i mye større grad løftes inn i debatten om norsk distriktspolitikk», skriver Jonas Stein i en kronikk.

Foto: Billy Jacobsen

Trives i en større by

Men kanskje er det for sterke krefter i sving. I alle vestlige land har utviklingstrekket vært urbanisering, og de langsiktige endringene her til lands har skjedd uavhengig av hvem som har hatt regjeringsmakta.

Så gjenstår det å se om Astrid og Ingar blir blant dem som flytter hjem til Nord-Norge igjen en gang i fremtiden.

– Jeg er ikke fremmed for å reise til Nordland igjen, det må bare dukke opp en jobb som er interessant. Da skal man ikke se bort fra at jeg setter meg på flyet nordover, sier Ingar.

– Akkurat nå trives jeg å bo i en storby, og har ingen planer om å flytte hjem nå. Men jeg ser det kan være en fordel å ha foreldre og familie rundt seg når man selv stifter familie en gang, sier Astrid.

Astrid Hundåla

Astrid Løvli Hundåla ser mange fordeler med å bo i Oslo, men vil muligens flytte hjem igjen en gang i fremtiden.

Foto: Privat

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.