Polhavet, et havområde større en Middelhavet, får nå et bedret vern mot ulovlig og uregulert fiske.
I takt med at sjøisen minker, er det ifølge fiskeriministeren et økende behov for å regulere det som kan være åpent hav i fremtiden.
– Vi vet at det er stor sannsynlighet for at islagte områder kan bli åpne farvann i fremtiden. Vi er klare den dagen isen trekker seg tilbake og det blir muligheter for et kommersielt fiske, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik til NRK.
Den nye avtalen forplikter de fem kyststatene til havet rundt nordpolen; Norge, Russland, USA, Canada, og Danmark/Grønland/Færøyene.
Sammen med fjernfiskeaktørene Kina, Japan, Sør-Korea, Island og EU forpliktes statene til å avstå fra et kommersielt fiske i den internasjonale delen av Polhavet uten at bindende reguleringer er på plass. En historisk avtale, ifølge fiskeriministeren.
– Nå har vi fått på plass en internasjonal avtale som vil regulere det fremtidige fisket i polhavet, slik at når isen eventuelt trekker seg tilbake, har vi et veldig godt grunnlag skikkelige reguleringer, sier Nesvik.
– Viktig med avtale når isen smelter
Store deler av området er dekket av is mesteparten av året, men det er ventet en betydelig reduksjon i isen på sommeren, ifølge departementet.
– Om fiskebestander vandrer inn i disse områdene i fremtiden så er vi forberedt. Dette er føre var-prinsippet i praksis. Avtalen er unik ved at den løser et problem før det oppstår, noe som er sjelden kost i internasjonalt samarbeid, sier Nesvik.
I år målte man den sjette laveste isutbredelsen noen gang, forteller direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt.
– Simuleringer som er gjort og gjengitt i Snow, water, ice, permafrost in the arctic (SWIPA), viser at det kan være isfritt i polhavet på sommeren allerede 12 år frem i tid, sier han.
At isen forsvinner, gjør området åpent og mer tilgjengelig for fartøy.
– Jeg tror det er viktig at man får på plass en slik avtale, slik at Arktis ikke blir et område hvor man fritt kan utnytte ressursene, sier han.
Unik mulighet for forskning og sammenlikning
At det er sjelden kost med en slik avtale, kan også forskerne skrive under på. Selv om også Havforskningsinstituttet mener avtalen er viktigst fra et næringsperspektiv, gir det noen unike muligheter for forskning i området også.
– Det er veldig få områder hvor vi visste hvordan økosystemet fungerte, før vi begynte å fiske i det. Det vil gi oss en periode hvor vi kan jobbe med kartlegging. Hvis det en gang skulle bli grunnlag for et kommersielt fiske der, har man et sammenligningsgrunnlag, sier forsker Harald Gjøsæter.
Han ser for seg at man vil se tilsvarende effekter om isen trekker seg tilbake og legger store områder isfrie, som man har sett i Barentshavet tidligere.
– At arter som egentlig hører til lenger sør trekker lenger nord. Om du ikke får permanente fiskebestander i områdene, vil du kunne få bestander som streifer innom, sier han.
