Reagerer på program som flagger politiske meninger på Facebook: – En unik sak

Bakteppet er «Shinigami eyes». Et program som vekker reaksjoner.

Det fungerer på den måten at navnet til personer og sider blir fargelagt på sosiale medier. Grønn farge betyr «transvennlig». Rødt betyr «antitrans».

De som bruker utvidelsen kan selv bidra i «rangeringen», ved å rapportere inn opplevde holdninger til debattanter i kommentarfelt.

Sider som støttes er Facebook, Twitter, Reddit, Tumblr og Medium. YouTube og Wikipedia samt søkemotorer og sider med kommentarfelt fra Disqus.

I et nesten seks sider langt brev krever nå Datatilsynet svar fra utvikleren. De er redde personopplysninger ikke behandles i tråd med EU-reglene (GDPR), og at brukerne blir sporet på nett.

– Hensikten ser ut til å være å identifisere hvilke politiske meninger visse individer har, og markere dem deretter, skriver tilsynet i brevet.

Det er signert blant andre Jørgen Skorstad. Han er avdelingsdirektør for juss.

– Dette er en unik sak.

– Men til felles med andre saker, handler det om hvordan digitale tjenester behandler personopplysninger under regelverket i EU.

NRK har forsøkt å nå utvikleren per e-post, uten hell.

Kalte det et «nitrist fenomen»

NRK skrev tidligere i år om mediekommentator Anki Gerhardsen. Hun har lenge vært aktiv i debatten knyttet til ulike spørsmål knyttet til kjønnsinkongruens (se faktaboks). Og som til sin forskrekkelse opplevde å bli merket som «transfobisk».

– For et nitrist fenomen. For et tilbakeskritt for samtalen og diskusjonen, skrev Gerhardsen i et Facebook-innlegg.

I etterkant har Datatilsynet mottatt flere klager. Direktør Bjørn Erik Thon sier dette er en prinsipiell sak.

– Dette gir mulighet til å markere, i dette tilfellet, folk som enten positive eller negaive til transpersoner. Det er jo en form for selvjustis som er uheldig. Vi kan tenke oss dette brukt på mange andre områder når det gjelder ulike politiske spørsmål og holdninger, sier Thon til NRK.

Det å på en relativt enkel måte kunne markere en persons standpukt eller holdning på denne måten, er noe som er ganske nytt for Datatilsynet.

Thon frykter «uheldige konsekvenser for internett og fri meningsutveksling».

– Folk blir forsvarsløse, om man får en slik markering på seg. Det er derfor viktig at vi tar opp denne saken nå. Og spør hvilke rettigheter de som blir markert har.

– Det kan føles stigmatiserende og urettferdig. Markeringen kan også være helt feil. Det er altså noen prinsipelle sider som gjør at vi tar opp denne saken, som vil ha betydning utenfor akkurat det dette gjelder.

Bøter i millionklassen

Alle selskaper som opererer mot norske forbrukere er omfattet av personvernforordningen. Det gjør at Datatilsynet kan ta opp slike saker nærmest uavhengig av hvilket land et selskap har sitt opphav i.

Finner de at utvikleren har brutt loven, har de myndighet til å sanksjonere – blant annet med bøter. Om det kan bli bøter i denne saken er det for tidlig å si noe om.

Men generelt kan det bli snakk om store summer.

I Grindr-saken og er det til eksempel varslet gebyr i størrelsesorden 100 millioner kroner. Mens Disqus kan få 25 millioner i bot, for brudd på norske personvernlover.

Avdelingsdirektør Skorstad forteller at de ser en økning i antall digitale tjenester som utfordrer personvernet.

– Vi forsøker å være i forkant av utviklingen. Et eksempel på det er vår regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens, hvor vi har et godt samarbeid med private og offentlige aktører.

• Les også: