Norge skal skyte opp amerikansk rakett – CIA-veteran reagerer

Fra både Nord-Sverige og fra Nord-Norge skytes det opp flere sivile raketter hvert eneste år.

Mens svenskene har stanset all oppskytning som følge av situasjonen i Europa, velger Norge med Andøya Space i spissen å fortsette som vanlig.

I 1995 holdt det på å gå galt. En misforståelse gjorde at russerne trodde at en norsk forskningsrakett var en amerikansk missil.

CIA-veteran Peter Vincent Pry har overfor NRK tidligere omtalt det som den mest alvorlige hendelsen i den kjernefysiske historien.

– Russerne gjorde alle forberedelser på en atomkrig. Det eneste de ikke gjorde var å ta beslutningen om å skyte ut rakettene, sa han.

Kan gjenta seg

Nå frykter han historien kan gjenta seg.

For senere i vår skal Andøya Space skyte opp en forskningsrakett på vegne av NASA.

– Hvis krisen i Ukraina fremdeles pågår, mener jeg det vil være svært uforsvarlig å sende opp raketter i denne delen av verden, sier Pry til NRK.

Russerne har fått beskjed om oppskytningen for flere måneder siden.

– Det ligger et regime her som er vel innarbeidet. Vi får bare sørge for å være tydelige og åpne på at det skjer, så det ikke kommer som en overraskelse på noen. Det er jo det verste som kan skje, men det skal det altså ikke gjøre, sier konsernsjef Ketil Olsen i Andøya Space.

Var varslet

Men i 1995 gikk det galt. Også den gang var det russiske utenriksdepartementet varslet i god tid. Men på grunn av en feil hos russisk UD kom varslingen aldri til den russiske generalstaben, eller noen annen del av det russiske militæret.

Og da tre russiske varslingsradarer oppdaget raketten minutter etter oppskyting, konkluderte russerne med at det var en amerikansk atommissil.

– Under det kaoset man ser nå, hvem vet. Russerne kan gjøre samme feil igjen, sier Pry til NRK.

Etter at han sluttet i CIA har han innehatt flere lederverv i utvalg som har rådgitt den amerikanske kongressen i en rekke sikkerhetsspørsmål.

Klokt valg av svenskene

Pry mener svenskene har gjort et klokt valg ved å stanse all oppskytning inntil videre. Samtidig ser han ingen problem med en norsk oppskytning, så fremt at krigen i Ukraina er over.

– Hvis vi fremdeles står i en krise i Ukraina, vil det være svært uforsvarlig. Sjansen for at en feilberegning vil kunne føre til en atomkrig, er da forhøyet.

– Kan det tenkes at russiske myndigheter ikke vil feilberegne, men bruke det som en unnskyldning til å gjøre noe drastisk?

– Selvsagt kan de det. De kan påstå at raketten er en test for å teste deres muligheter til å svare på et overraskelsesangrep. Det gjorde de i 1995, også selv etter at det var bevist at rakettoppskytningen i 1995 ikke var et atomangrep, sier Pry, og fortsetter:

– Men det kan også faktisk misforstås som et EMP-angrep. Det er en stor del av russiske krigsplaner.

Vil opprettholde aktiviteten

– Basert på hendelsene i Ukraina har vi gjort en intern vurdering og kommet frem til at vi opprettholder daglig aktivitet og gjennomfører oppskytingen som planlagt, sier Ketil Olsen i Andøya Space.

Han er tydelig på at Andøya Space sin oppskyting av forskningsraketter fra både Andøya og Svalbard er normal aktivitet.

– Vi har skutt opp 1200 raketter siden 1962. Vi er i kontakt med myndighetene i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, men har ikke mottatt noen tilbakemelding om at dette ikke bør gjennomføres.