Alge er eit problem langs heile kysten og har skapt store problem i Oslofjorden.
No er forskarane uroa. Alge har òg tatt over mange andre stader langs kysten.
Alge er ein indikator på stader som er gjødsla for mykje av kloakk, landbruksforureining, fiskeoppdrett og liknande.
Norges Miljøvernforbund har titta under fleire oppdrettsmerdar. Dei beskriv det som eit grufullt syn.
Men tre ungdommar frå Nordland meiner dei har ei løysing. Dei vil satse på østers.
Stort i Noreg før
Caroline Maylinn Grebstad og Kirill Spiten er begge studentar ved Nord Universitet.
Dei starta bedrifta CultureBlue mellom anna for å utnytte fôr-restar og fiskebæsj frå lakseproduksjon.
– Tanken er å produsere protein, i form av østers, og samstundes hjelpe fjordane.
Dei meiner sjøbaserte proteinkjeldar vil bli endå viktigare i framtida.
Samstundes vil dei vere med å reinsa dei norske fjordane.
Løysinga? Østers.
– Fiskenæringa forårsakar algeoppblomstring. Om vi har nok østers kjem dei til å ete det opp, seier Spiten.
– Østers filtrerer havet, forklarar studentane.
Slik fungerer det:
- Avfall frå merdane fell mot havbotn. Det produserer nitrogen som gir algevekst.
- Østersen et planteplankton, som er mikroskopiske alge.
- I tillegg et østersen mikroorganismar og anna dødt materiale.
– Det er på mange måtar ein gløymt matvare, sjølv om det var stort i Noreg før, seier Grebstad.
I Noreg er det allereie østersoppdrett på naturleg vis i mellom anna terskelfjordar.
Men yngelproduksjonen er avgrensa. Og det er der ungdommane vil satse.
– Østers et naturleg organismar i havet gjennom å filtrere vatnet. Men sidan flatøstersen har vore utryddingstruga i Noreg i lang tid, har han ikkje kunne gjere den jobben.
Håpet for dei unge forskarane er å leggje østersproduksjonen i nærleiken til fiskeoppdrett.
Dei har ikkje enno bestemt seg for kor dei vil begynne, men vil etter det er bestemt, starte med å søke om løyve.
– Det vert ein ørken
Leiar i Norges Miljøvernforbund, Ruben Mjelde Oddekalv, seier at dei har følgt med på oppdrettsindustrien ein god stund.
Dei har filma fleire fjordar, som til dømes Skjerstadfjorden som ligg innanfor Saltstraumen.
– Eg synest det er ei ganske grufull oppleving. Først får vi sjå fin sjøbotn, men etter kvart som vi kjem nærmare anlegga er det meir og meir øydelegging, seier Oddekalv.
– Det vert ein ørken. Alt vert kvelt av slam.
Under merdane har dei sett tjukke lag av fôrrestar og fiskeskit. Oddekalv meiner det har ein samanheng med oppblomstringa av lurv, som er ein samlebetegnelse for trådformade alge, langs norskekysten.
Dei har òg prata med kystfiskarar som har fortalt om endringane dei har sett i fjordane etter at fiskeoppdretta kom.
Tidlegare har NRK skrive om Saltstraumen, som dykkarar for første gong har sett bli dekt av trådalgen lurv:
NIVA: – Teikn til algar langs heile kysten
Ifølgje ein rapport som er utarbeidd av Norsk institutt for vassforsking (NIVA), har det skjedd ein kraftig auke i utslepp av næringssalt frå lakseoppdrett sidan 1990.
Forskar Eli Rinde, frå NIVA er bekymra for at lurv øydelegg fleire unike naturtypar langs norskekysten.
– Vi har observert at det er fleire teikn til lurv langs heile kysten. Det kan vere knytt til at vi har auka utslepp av næringssalt frå oppdrett.
Ho trur derfor at det kan vere ein god idé å bruke flatøsters som ei naturbasert løysing for å reinse sjøvatn for næringssalt, i form av ammonium.
– Ammonium kan raskt takast opp av planteplankton, som er mat for flatøsters. Blåskjel vil også kunne gjere den same jobben.
Men desse muslingane vil ikkje kunne ta hand om «fiskeskiten» som hamnar på sjøbotnen, seier Rinde.
I tillegg må flatøstersyngelen dyrkast opp i nærleiken av oppdrettsanlegga, og haustes når dei blir store nok til at næringssalta dei har samla opp blir fjerna frå sjøen.
– Ein må også passe på å unngå genetisk forureining, og bruke «stamøsters» frå lokale populasjonar.
Klima- og miljødepartementet skriv i ein e-post til NRK at alle ansvarlege myndigheiter som er del av vatnforsvaltningsarbeidet skal vurdere tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i Noregs kystvatn, innsjøar og elver.
– Innsatsen mot ein rekke påverknadar som avløp, jodbruk og oppdrett er trappa opp, seier statssekretær Aleksander Øren Heen.
– Vi forventar at dei oppdaterte planane, med nye forslag til konkrete miljøtiltak, vil betre forholda mange stader.
Miljøvernforbundet: – Ikkje nok
Oddekalv i Miljøvernforbundet meiner forureininga ikkje treng å vere eit problem. Det kan vere ein ressurs. Fiskebæsjen kan nemleg bli brukt til gjødsel.
– Eigentleg er dette snakk om ein kjemperesurs på avvege. Vi prøver å selje dette inn som ressurs heller enn problem.
Oddekalv synest tanken til studentane er god. Men han er usikker på om det er nok.
– Eg er veldig for alle typar utnytting av problemavfall, men volumet her gjer at eg har sterk tvil på om det er mogleg å produsere så store mengder med flatøsters.
Han meiner løysinga ikkje er å stoppe oppdrettsindustrien, men å endre driftsforma.
Han ønsker seg lukka system som ikkje overbelastar miljøet.
Slik kan utsleppa bli ein ressurs både på land og i vatn.
– I utsleppa frå oppdrettsanlegga er det mykje nitrogen og fosfor. Det er stoff vi kjem til å gå tom for på landjorda, seier han.
– Det er ein god løysing på både lang og kort sikt å ta hand om det, i staden for å pøse det ut i havet.