Hopp til innhold

Byggevareprisene synker, men strømsjokket kan drive dem kraftig opp igjen

Høye strømpriser rammer dobbelt, mener isolasjonsprodusenten Glava: – Det vil få en ganske stor innvirkning på hva det koster å bygge hus i Norge.

Her bygges det hytte.

Det har blitt litt billigere å handle byggevarer fra november til desember. Spørsmålet er om det vil gå ytterligere ned, eller om strømprisen holder dem høye.

Foto: Espen Bratlie / Samfoto

Den siste tiden har det vært dyrt å bygge hus eller hytte, og i løpet av 2021 økte materialprisene alene med over 33 prosent.

Det har sendt sjokkbølger gjennom markedet, og satt byggeprosjekter på vent.

Nå kan denne trenden være i ferd med å snu. I desember gikk byggevareprisene samlet sett ned for første gang på ett år.

Tallene fra SSB viser en liten nedgang på 1,6 prosent i prisene fra november til desember 2021. Det vil si at for et bygg der materialene kostet 2 millioner kroner i november, ville de i desember kostet 32.000 kroner mindre.

Men det er en joker i regnestykket: Økte strømpriser.

Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.

Per Jæger i Boligprodusentenes forening er glad for at det nå er en prisnedgang på byggematerialer, og håper det vil fortsette.

Foto: Johnny Syversen

Strømmen er veldig dyr, også for de som lager isolasjonsmaterialer, vinduer og dører, sier Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.

NRK har tatt en runde med ulike aktører som produserer varer til byggnæringen, for å høre hvordan de ser for seg tiden fremover.

Flere peker på at økte strømpriser gjør at det blir dyrere for dem å produsere varer. Den kostnaden må hentes inn i markedet.

Spesielt gjelder det den kraftkrevende delen av industrien.

Energi viktig faktor for produsentene

Lars Gaustad er administrerende direktør i Glava.

– Vi har en helt vanvittig økning i kostnadene for å produsere varene våre. En viktig del av det er strøm- og gassprisen, innleder Gaustad.

– De høye strømprisene som treffer forbrukerne hardt nå, vil også gi høyere pris på hus og boliger fremover. Forbrukerne merker det altså ikke bare på strømregninga, men dessverre også indirekte gjennom dyrere varer. Det blir en negativ spiral, mener han.

Gaustad, Lars i Glava.

Lars Gaustad i Glava.

Foto: Pressefoto

Glava leverer isolasjon, gipsplater og en del mørtel og betong til alle typer bygg. Fra hytter til eneboliger og større leilighetsprosjekter.

Ifølge Gaustad gjør treghet i markedet at prisene på varer ut fra dem foreløpig ikke har økt i særlig grad.

– Men det vil komme etter hvert. Ingen tvil om det. Vi er nødt til å videreføre de økte kostnadene ut. Vi snakker om prisøkninger man ikke har sett før i markedet.

– Så om man skal bygge til våren, så må man forberede seg på at det kan bli dyrere?

– Ja, det tror jeg du må belage deg på. For mange av produsentene er energi ekstremt viktig. Det vil forbrukeren som skal bygge seg hus eller kjøpe se leilighet, merke tydelig.

Kan treffe markedet først i april

Glava er langt fra alene om å merke høye strømpriser.

Tor Halvorsrud er kommunikasjonssjef hos HeidelbergCement.

Han kan fortelle at økte strømpriser har bidratt til at de har sett seg nødt til å øke sementprisene betydelig fra årsskiftet.

– Strømprisene er en av flere faktorer som påvirker vårt totale kostnadsbilde, sammen med for eksempel råvarepriser, fraktpriser, prisen på CO₂-kvoter – og ikke minst den samlede grønne omstillingen vi står i.

– Tidligere har vi dekket store deler av dette selv, men fremover så er det er klart at høye priser her vil ha en påvirkning på prisbildet ut til kundene.

Selskapet er blant de største produsentene av sement. Han tilføyer:

– Da vi i september sendte ut vårt varsel om å økte sementpriser fra årsskiftet lå prisene på i underkant av 60 euro per tonn. Nå ved årsskiftet var prisen på cirka 80 euro per tonn. Til sammenligning: På samme tid i fjor var prisen per tonn ca. 25 euro.

Strømpris viktig

Anette Strømberg er markedssjef hos Hunton. Selskapet er blant Nordens ledende produsenter av byggematerialer basert på tre og trefiber.

Anette Strømberg i Hunton.

Anette Strømberg i Hunton.

Foto: Kristin Aafløy Opdan / Kristin Aafloey Opdan

De bruker en god del strøm for å kunne produsere porøse trefiberplater og trefiberisolasjon, og har måttet øke sine priser siste året.

– For de fleste byggevareprodusenter er strøm en viktig innsatsfaktor, og høyere strømpriser betyr i praksis at kostnadene til å produsere byggevarer går opp.

– Det vil da være naturlig og nødvendig for byggevareprodusenter å øke sine priser for å kunne opprettholde sine marginer, skriver hun.

Direktør for kategori i Optimera, Pål Erichsen

Direktør for kategori i Optimera, Pål Erichsen.

Foto: Pressefoto

Optimera er landets største aktør innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør. Direktør for kategori i Optimera, Pål Erichsen, sier dette:

– Vi ser at tyngre byggevarer er berørt av energipris-utviklingen og noen produsenter varsler at dette vil treffe markedet i april.

– Når det gjelder Optimera sine egne energikostnader?

– Vi har foreløpig ikke belastet markedet med disse kostnadene. Men, vi overvåker nøye og vurderer fortløpende. For Optimera er det viktig å være konkurransedyktige til tross for økte kostnader.

Flere faktorer spiller inn

Administrerende direktør Heidi Finstad hos Treindustrien sier at økte strømpriser ikke er den viktigste årsaken til at prisene kan bli høye også fremover hos dem.

Heidi Finstad, adm.dir. i Treindustrien

Heidi Finstad i Treindustrien er bekymret.

Foto: Roy Pettersen / NRK

– Det som gjør at vi har hatt en høy prisutvikling handler om knapphet på varer og for dårlig produksjonskapasitet. Det er et problem å få tak i nok arbeidskraft.

Hun peker også på at utgiftene på transport har økt kraftig det siste året.

Samt sykelønnskostnader som følge av pandemien. Det slår jo ut.

– Vi har for lave lager fortsatt, og betydelig pågang på ordre. Vi kommer nok til å være på et fortsatt alminnelig høyt prisnivå i forhold til det man historisk har vært vant til.

Det er ikke én vare som gjør det dyrt for en person å bygge bolig. Det er en konsekvens av mange faktorer, sier hun.

Drevsjø Trelast

Det er mange faktorer som spiller inn i prisbildet, sier Finstad hos Treindustrien.

Foto: Joar Elgåen / NRK

Rammer kjøpekraften

Finstad er bekymret for at det rett og slett kan bli for dyrt.

– For den som skal betale regninga, så synes vi det er en alvorlig situasjon for husholdningsøkonomien. Det går på kjøpekraft, og bekymrer oss.

– Vi er bekymret for folk sin betalingsevne med den gjelda som ligger i husholdninga i Norge i dag, og den situasjonen vi nå ser.

Bekymringa deles av Lars Gaustad, administrerende direktør i Glava.

Trevare har ledet an foreløpig, men når andre byggevarer følger etter vil det få totalt sett en ganske stor innvirkning på hva det koster å bygge hus i Norge.

– Prisen på gass og strøm har økt. I tillegg har alt det andre vi kjøper inn for å produsere varer, også steget kraftig i pris. Dette har forbrukerne så vidt begynt å merke. Men det er klart det er nødt til å komme.

– Det er en bekymring om det er betalingsvilje for byggeprosjekter fremover, sier Gaustad.

Etterlyser tiltak

Han sparker ballen videre til regjeringen.

– Jeg mener det er viktig at vi får i gang energieffektivisering av bygg. Da kan forbrukeren spare penger på det. Det kan også frigjøre kraft slik at vi slipper importere dyr kraft fra Europa.

Statssekretær Amund Vik (Ap)

Statssekretær Amund Vik (Ap).

– Så må vi bruke den gaven vi har, vannkraft, i Norge – slik at den kommer folk flest til gode. Og at vi slipper å legge flere elver i rør.

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet sier at strømpakken de nylig har lagt frem først og fremst skal treffe husholdningene.

Vi er i en ekstraordinær situasjon som ikke ligner noe vi har opplevd tidligere. Vi har på rekordtid fått på plass denne pakken som treffer hele befolkningen på en god måte. Denne pakken styrket vi i helgen slik at folk skal få enda bedre hjelp til å betale regningene sine.

Jobber med saken

Er dagens energipolitikk god nok, når man ser hvordan høye strømpriser ikke bare rammer private husholdninger, men også industrien som bygger husene våre?

Vi jobber nå med å få på plass en energikommisjon som blant annet skal kartlegge energibehovene våre og foreslå konkrete grep for økt energiproduksjon. Dette er et spennende og viktig arbeid. Når det gjelder det konkrete mandatet for kommisjonen, må vi få lov til å komme tilbake til det.

Gaustad etterlyser en tydeligere satsing på energieffektivisering av bygg. Hva slags fokus har regjeringa på dette?

Effektiv bruk av energi er en sentral del av energipolitikken vår. Vi har et overordnet målet om 30 prosent energieffektivisering, inkludert et mål om 10 TWh energieffektivisering i bygg, innen 2030.

Elisabeth Tonning bad om hjelp til å pussa opp rommet til dottera si via Facebook. Responsen var overveldande.

SE OGSÅ: Elisabeth Tonning bad om hjelp til å pussa opp rommet til dattera si via Facebook. Responsen var overveldende.