Bygde båser for elevene etter «dusjnekt»: – Må velge hvilke kamper du skal ta

Denne uken fortalte NRK om elevene ved Ørnes ungdomsskole som ikke dusjer etter gymtimene.

Årsaken er at de syns det er ubehagelig å dusje naken sammen med andre.

– Vi sier ikke noe til hverandre, men det er kroppspress. Det føler i alle fall jeg, sier Vilde Susann Hansen (15).

Elevene ønsker seg derfor skillevegger mellom dusjene.

Men verken staten eller fylkeskommunene krever at det skal være skillevegger eller båser når det bygges nye idrettsanlegg.

Det blir dermed opp til hver enkelt skole eller idrettshall å ta stilling til dette.

Lokalt initiativ

160 km lenger nord for Ørnes, på Rognan ungdomsskole, fikk de bygd skillevegger for over ti år siden, på lokalt initiativ.

– Når du jobber på en ungdomsskole ser du at elevene har mye å stri med. Som leder må du velge hvilke kamper du skal ta opp, og hva du skal la være.

Det sier Else Marie Ness. Hun jobbet som rektor på skolen frem til 2013. Da jentene i niende klasse nektet å dusje sammen, tok hun valget om å sette opp skillevegger.

Vaktmesteren på skolen snekret dem sammen, og det var en minimal økonomisk utfordring for skolen.

– Det var ingen problem å legge til rette for, sier den pensjonerte rektoren.

– Etter hvert ble guttene sjalu på jentegarderoben og krevde egne skillevegger. Så da bygde jeg det til dem også, forteller vaktmester på skolen, Børge Torbergsen.

I kommentarfeltet til saken fra Ørnes, er det mange som stiller seg bak kravet til ungdommene.

Elevene eier sin egen kropp

Også psykolog Peder Kjøs stiller seg bak ungdommene.

– Jeg synes at det bør legges til rette slik at elevene slipper å bli presset til å dusje sammen.

Han er kjent fra NRK-programmet «Jeg mot meg», og har jobbet mye med ungdommers psyke.

Psykologen mener samfunnets normer har blitt endret fra da han selv var ungdom på 80-tallet, og ikke likte å dusje etter gymtimene.

– Nå blir det tatt hensyn på en annen måte. Det er mer aksept for at det kan være vanskelig for noen.

Det ene kulturelle signalet som sendes ut, er at kropp er noe som er flaut. Det andre signalet er hvem som eier kroppen, og har rett til å sette grensene. Jeg synes det siste er viktigst, sier Kjøs.

– Det er viktig at man vokser opp med kunnskapen om at man eier sin egen kropp.

Savner tydeligere råd

Men det er også stemmer som mener at dusjing i fellesskap er noe ungdommene bør tåle.

Helge Kolberg, leder av Ørneshallen, hvor elevene har sin gymtime, sier at de ikke er så sikre på om skillevegger er den beste løsningen.

– Det er motstridende meninger om hva som er rett å gjøre, så da får noen andre bestemme hva som er det fornuftige å gjøre.

– Hvem skal bestemme det da?

– Det må eventuelt være våre overordnede myndigheter som sier at dette er best for ungene. For jeg er ikke så sikker på at det er det.

– Jeg føler meg ikke trygg på at de blir å dusje bare fordi vi setter opp skillevegger.

– Annerledes å være ung i dag

Tale Maria Krohn Engvik, kjent som «Helsesista», sier at det gir lite mening å snakke om hvordan det var å dusje før i tida.

– Det er helt annerledes å være ung i dag.

Men hun vil likevel ikke konkludere med at det vil være best å ha skillevegger på alle garderobedusjer.

– Det er generelt kroppsfokusert å være ung i dag. Det gjør det ikke lettere at de ikke får sett mangfoldet av hva som er normalt.

Hun tror at det vil være fruktbart for norske ungdomsskoler å snakke med ungdommene om det før man gjør et tiltak.

– Det er kjempeviktig å lytte til ungdommene.

– Den beste løsninga er å hjelpe ungdommene å bygge selvfølelsen så de kan stå sterke og trygge i seg selv, og at ungdommene lærer seg å gi seg litt f.

Kan bli politisk tema

Hege Bae Nyholt fra Rødt er leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun sier at elevene har rett på trygge og gode arbeidsmiljøer.

– Hvis skillevegger kan bidra til dette, er det et ønske jeg mener vi må lytte til, sier hun.

Politikeren sier at nye og ombygde skoler ofte heller mot å ha dusjene i båser. Det gjør også at garderobene ikke trenger å være inndelt etter kjønn.