Vil ha slutt på salg av måseegg: – All plukking burde vært stanset

Mack-øl og måseegg er et kjent begrep i Nord-Norge.

Å sanke måseegg var en gang en viktig del av kostholdet til folk langs kysten. Spesielt viktig er det ikke lenger, men tradisjonen holdes likevel ved like.

I disse dager reklamerer butikker over hele Nord-Norge for eggene. I Bodø har butikker som Coop Mega og Bofisk lagt ut innlegg på Facebook.

Men ikke alle er like begeistret for at tradisjonen lever.

– Vi har gått tydelig ut og sagt at vi ikke ønsker at det skal plukkes, selges eller kjøpes måseegg, sier Martin Eggen.

Han er lofotværing og naturvernrådgiver i Birdlife Norge.

Motstanden handler om at det selges egg fra gråmåke. Den har hatt stor tilbakegang på få år.

På rødlisten

Fem av de syv hekkende måseartene vi har i fastland-Norge er på rødlisten.

Sildemåse og svartbak er de to eneste artene som betegnes som livskraftige.

Men det har vært en betydelig reduksjon i bestanden av svartbak langs kysten av Troms og Finnmark, ifølge Artsdatabanken. Bestandene i Finland og Sverige er også i markant nedgang.

I fjor kom det nye, strengere regler når det gjelder sanking av måseegg. Det er nå kun lov å plukke ett egg per reir.

Eggene til gråmåse og svartbak kan sankes over hele landet til 10. mai – eller 25. mai for Nord-Norge.

Sildemåsens egg kan sankes i hele Sør-Norge frem til 10. mai.

Gråmåsens egg er det altså lov å plukke, til tross for at arten er rødlistet og betegnes som sårbar av Artsdatabanken. Det betyr at det er en truet art.

– Når gråmåsen er blitt en truet art i Norge må vi ta rødlistestatusen på alvor, og stanse sankingen av måseegg. Det er nødvendig naturforvaltning, sier Eggen.

– Vanskelig å se forskjellen

Det som ofte skjer når eggene fjernes fra reiret, er at måsen legger nye egg. Det er ikke uproblematisk, mener han.

– Det å legge nye egg hele tiden har sin kostnad. Det krever energi. Dette er ikke verpehøns som får kraftfôr. Måsene sliter allerede med matmangel og synkende bestand. Derfor bør de få være i fred i hekketiden.

En av utfordringene ifølge Eggen er at det er vanskelig å se forskjellen på måseeggene. Han tror heller ikke alle overholder de nye reglene.

– Bedrifter som er opptatt av å markedsføre seg som bærekraftige, kan ikke være kjent av å selge egg fra truede arter.

Det finnes heller ikke tilstrekkelige kontrollmekanismer på om sankingen er etter forskrift, som sier at man bare skal ta ett egg fra hvert reir per sesong.

– Når krykkje og fiskemåse kom inn på rødlista, ble eggsanking fra artene stanset. Det er naturlig at vi nå stanser eggsankingen fra gråmåse.

– Kun svartbak

Fiskebutikken Bofisk i Bodø selger måseegg. Daglig leder Harald Lorentzen forteller at å spise måseegg har lange tradisjoner i Nord-Norge.

– Måser og mennesker har alltid samhandlet. Tradisjonelt har vi fôret måse med fiskeavfall, og vi har sanket eggene deres.

Likevel opplevde fiskehandleren noen negative kommentarer da de annonserte på Facebook at de solgte måseegg.

Men han forsikrer om at Bofisk bare selger egg fra svartbak, også kjent som stormåse.

– Det er umulig å ta feil. Måsene legger egg på forskjellig tidspunkt, og det er bare svartbaken som har lagt egg så tidlig i mai.

Det er ikke riktig, ifølge Martin Eggen i Birdlife.

– For de fleste er det vanskelig å skille egg fra svartbak og gråmåse, og det har heller ikke vært vanlig ved plukking. Gråmåse og svartbak hekker i blandingskolonier, og man kaller eggene deres for «stormåseegg», slik man også bruker samlebetegnelsen «stormåse» på de to artene, sier Eggen.

Også Coop Mega i Rønvika i Bodø byr på måseegg.

Coop Norge understreker at de er opptatt av å ha gode samarbeidspartnere. Og at de stiller krav om at lover og regelverk følges i alle sammenhenger.

– Coop vil gjerne legge til rette for at lokale mattradisjoner skal leve, og det er lange tradisjoner bak både det å plukke og spise måseegg, sier Knut Lutnæs, som er kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop.

Han sier at salget av måseegg er svært begrenset. I år er det så langt kjøpt inn til sammen 40 egg til to butikker i Nordland.

– Synes Coop det er etisk forsvarlig å selge måseegg?

– Spørsmål om forvaltning av måsebestandene må rettes til miljømyndighetene.

I nyere tid er ikke alle like nøye

Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforsking (NINA) er ikke like skeptisk til måseeggsankingen:

– Å ta egg fra et reir er ikke nødvendigvis et stort problem. Det er ikke eggsanking som har ført til at disse artene står på rødlista, sier han.

Men, han er likevel opptatt av at folk må følge de nye reglene.

I likhet med Eggen, er han skeptisk til om alle klarer å overholde dem:

Det er fordi holdningen og kunnskapen til de som sanker i dag, har endret seg, mener han.

Tidligere var sankere ofte flinkere til å vite hvilke egg som kunne tas når.

– De holdt dem opp mot lyset eller sjekket hvordan de fløyt for å vite om de hadde blitt ruget, forklarer han.

Men i nyere tid er ikke alle like nøye, og flere egg blir tatt fra reirene. Anker-Nilssen tror også at noen sankere tar eggene for seint i sesongen, etter de er ruget, uten å sjekke de før dem er kommet hjem.

– Det blir helt feil måte å gjøre det på, og derfor er dette nå tydeliggjort i lovverket.

Men å se til at lovverket blir overholdt – er ikke butikkenes oppgave, mener forskeren.

– For å dra en parallell: hvis du mener et fiskeri ikke er bærekraftig, så ville jeg ikke gått til butikken og beskylde dem for å være problemet. Det samme gjelder jo her.

– Om de er samlet inn i tråd lovverket, så er det ikke noe problem at det omsettes, mener Anker-Nilssen.