NRK Meny
Normal

Bunnplassering i kommunekåring: – Skal ikke forsøke å bortforklare

Kommunene i Nord-Norge kommer dårlig ut på kommunebarometeret 2015, og aller verst ut kommer Meløy. – Vi er definitivt ikke den dårligste kommunen i Norge å bo i, avviser ordføreren.

Sigurd Stormo

STORE AMBISJONER: – Vi skal klatre 150 plasser opp minst, til neste kommunebarometer offentliggjøres. Bunnplasseringen er svært uheldig for Meløy, som ønsker å framstå som attraktiv for tilflyttere, sier ordfører Sigurd Stormo (Ap).

Foto: Øystein Nygård / NRK

Etter et halvt år som ordfører har Sigurd Stormo (Ap) knapt rukket å sittet i ordførerstolen varm i rådhuset på Ørnes. Nyheten om Meløys bunnplassering i Kommune-Norge liker han svært dårlig.

– Det er slettes ikke bra for Meløys omdømme. Men jeg ser ingen grunn til å forsøke å bortforklare plasseringen. Jeg vil heller si at vi skal være så ambisiøse at vi skal klatre 150 plasser opp til neste år, sier ordføreren til NRK.

– Innbyggerne fornøyd

Kommunal Rapport har utarbeidet et eget kommunebarometer, der de sammenligner alle landets 428 kommuner ved å bruke 124 nøkkeltall fra 12 ulike sektorer, som skole, barnehage og helsetilbud.

Ordføreren avviser at innbyggerne i Meløy bor i Norges verste kommune.

– Brukerundersøkelser viser at innbyggerne er fornøyde. Meløy er en kraftkommune med god økonomi, lav arbeidsledighet, en liten befolkningsvekst, full barnehagedekning og stor verdiskapning.

– Ingen tilfeldighet

Hurtigruta på tur fra Ørnes mot Bodø. Gåsværfjorden med Bolga i vest.

Hurtigruta på tur fra Ørnes mot Bodø. Gåsværfjorden med Bolga i vest.

Foto: May-Helen Sørsandmo

Men om ordførerens påstander stemmer, hvordan er det da mulig at Meløy havner helt på bunn? Faglig leder for kommunebarometeret Ole Petter Pedersen i Kommunal Rapport har svaret.

– Det er ingen tilfeldighet. Grunnskole er viktig i undersøkelsen, og karakterene på tiende trinn i Meløy er lave. Kommunen mangler lærere med godkjent utdanning og har sluttet å gi leksehjelp på 1.–4. trinn.

Også innen eldreomsorg og barnevern scorer kommunen lavt, ifølge tall de selv har rapportert inn.

– Tre av fire barnevernssaker tar mer enn tre måneder å behandle. Kommunen har mye penger, men drifter dyrt. Det er mye å ta fatt i, sier Pedersen.

Han tror likevel det er mulig å nå målet om å klatre 150 plasser opp på ett år.

– Mitt råd til kommuner som kommer dårlig ut er å bruke mer tid på selverkjennelse. De bør absolutt se til kommuner som scorer høyt.

– Straffes for dyre skoler

De 6000 innbyggerne i Meløy bor spredt og kommunen har mange bygdeskoler.

– Kanskje vi straffes for at vi har en desentralisert kommunestruktur. Men med kraftpenger har vi råd til å drive dyre skoler, sier ordføreren.

Scorer lavt i Nord-Norge

Selv om utviklingen fra i fjor til i år viser at halvparten av kommunene i Nordland har bedret sin plassering i forhold til i fjor, er situasjonen for de nordnorske kommunene ganske begredelig.

– Særlig i Finnmark. Men generelt er karakterer og nøkkeltall i skolen klart dårligere i nord enn i resten av landet, sier Ole Petter Pedersen.

Ifølge regiondirektør Tom Mikalsen i KS er det årsakene til at kommunene i Nord-Norge scorer lavt på barometeret sammensatt.

– Landsdelen har mange kommuner som er store i areal, men med få innbyggere – som kan gjøre tjenesteproduksjonen dyrere. Vi vet også at nordnorske kommuner gjennom inntektssystemet, mottar høyere overføringer en kommuner lenger sør, og modellen korrigerer noe for dette når den vurderer resultatet. Vi ser også en tendens til at vi har flere kommuner med svakere økonomiske nøkkeltall og dette er med på å påvirke resultatene.

Regiondirektør Tom Mikalsen i KS Nord-Norge
Svartisen
Foto: Ivar Hartviksen